Sting/Mozart
This is placeholder text for your new blog entry. Replace it with your own.
Variasjonsform
Variasjonsformen baseres på at det er et element i musikken som gjentas gjennom en sats og som det varieres over. Det gjentakende elementet kan være melodisk, rytmisk eller harmonisk. I barokken er det vanlig å variere over en fast gjentagende bassmelodi som regel i moll (ofte betegnet som passacaglia), eller et fast gjentagende harmonisk mønster som regel i dur (ofte betegnet som chaconne). Chaconne og Passacaglia er upresise betegnelser og komponister som f. eks Frescobaldi bruker dem om hverandre. Det viktigste er ikke hva formen heter, men at en som lytter kan høre hva det blir variert over.
J. S. Bach skrev en veldig kjent passacaglia i Cm. Her er det variert over en fast bassmelodi (bassostinat)
Her er et eksempel på en chaconne av Marin Marais (1656-1728) hvor du hører et fast gjentatt harmonisk mønster.
Oppgave
Hvilke danseformer er dette eksempler på?
Eksempel 1
Eksempel 2
Eksempel 3
Eksempel 4
Analyser denne fugen
Veiledenede spørsmål: Hvor mange stemmer? Beskriv fugetemaet. Real eller tonal comes? Fast kontrapunkt? Dobbelt kontrapunkt? Finn eksposisjon, episoder, gjennomføringer. Brukes teknikker som diminusjon, augmentasjon, omvending, kreps? Trangføring? Orgelpunkt? Finn modulasjoner og toneartsplan. Gi en helhetlig karakteristikk av fugen.
Eksempel 1
Eksempel 2
Eksempel 3
Eksempel 4
Analyser denne fugen
Veiledenede spørsmål: Hvor mange stemmer? Beskriv fugetemaet. Real eller tonal comes? Fast kontrapunkt? Dobbelt kontrapunkt? Finn eksposisjon, episoder, gjennomføringer. Brukes teknikker som diminusjon, augmentasjon, omvending, kreps? Trangføring? Orgelpunkt? Finn modulasjoner og toneartsplan. Gi en helhetlig karakteristikk av fugen.
Improvisatorisk form
De improvisatoriske instrumentalformene i barokken kjennetegnes med titler som toccata, fantasia og preludium. Det er ingen klare definisjoner på disse betegnelsene og de brukes om hverandre.
En toccata er et virtuost stykke vanligvis for tasteinstrument eller gitar/lutt. I musikken vil en finne:
mye raskt passasjespill (teknisk vanskelig)
mye bruk av orgelpunkt (liggende basstone over lengre tid), ofte kombinert med store, dramatiske akkorder
seksjoner uten fast puls
seksjoner i imiterende eller fugert stil med fast puls
Toccataen hos Bach ofte kombinert med en selvstendig fuge, slik han gjør det i sin berømte Toccata og fuge i Dm.
Denne tocctaen av Johann Jacob Froberger er et godt eksempel på den vekslende musikken en finner i toccataformen. Utøveren har stor frihet til å utforme musikken, og som en ser av notene, er det til tider vanskelig å følge med fordi det blir lagt til så mange og kompliserte forsiringer. Plutselig blir musikken mer regulær og følger fast puls med musikk i en imiterende stil.
Dansesuite
Dansesuite
En suite er et ordnet sett av instrumental- eller orkesterstykker som normalt er ment framført som konsertstykker. I barokken var satsene i suiten holdt i samme toneart og består av musikk fra forskjellige dansetyper kjent fra renessanse og barokk, gjerne med en innledende overtyre eller et preludium. Antall og type satser varierer mye i suiten, men ofte vil en finne følgende:
Allemande var opprinnelig en høytidlig dans som ofte gikk i et langsomt tempo. Den gikk i 4/4 og bruker opptakt i melodien. På slutten av 1700 tallet dukket opp versjoner av allemanden i 3/4 takt.
Courante er en dans i tredelt takt i et relativt hurtig tempo. Man skiller gjerne mellom fransk og italiensk courante hvor den italienske er den hurtigste. Courante kommer av fransk courir (løpe). Også i couranten har melodien opptakt.
Sarabandekom til Europa (Spania) fra Sør Amerika, men det er den franske formen som blir brukt i suiten. Den er en langsom dans i 3/4 med en karakteristisk melodikk, hvor andre slager er betont og overbundet med første åttendel i tredje slaget:
Denne karakteristiske dansesatsen ble kanskje ekstra berømt gjennom filmen Barry Lyndon hvor Kubrick brukte Händels sarabande i en duellscene:
Gigue er en livlig dans i hurtig tredelt takt 3/8, 6/8 eller lignende. Den stammer fra England og kom til Frankrike på midten av 1600 tallet.
Og slikt kunne det se ut i en dans
Fuge
Fuge – (musikk) komposisjonstype
Forfatter: Ove Kristian Sundberg
Sist endret: 18.03.2009
fuge – (musikk) komposisjonstype, flerstemmig (polyfon) komposisjonstype etter imitasjonsprinsippet, hvor et tema (noen ganger to eller flere temaer) går fra stemme til stemme. Temaet blir vekselvis satt inn på tonika og dominant, mens de øvrige stemmer danner motmelodier (kontrapunkterer). Første temapresentasjon kalles dux(leder) eller proposta, mens svaret i neste stemme kalles comes (ledsager) eller riposta. Er comes en nøyaktig transposisjon av dux, kalles svaret realt, mens et svar som er forandret av toneartsmessige grunner, kalles tonalt. Når temasvaret setter inn i stemme nr. 2, fortsetter første stemme med et kontrapunkt vokst frem av temaet.
Den første presentasjon av temaet i samtlige stemmer kalles eksposisjon eller første gjennomføring. Så fører et friere anlagt mellomspill over til neste gjennomføring, som ofte kan være ufullstendig. Siste gjennomføring har ofte form av såkalt trangføring (tettføring, stretto), hvor temaet setter inn i en ny stemme før det er ferdigspilt i den foregående, altså etter kanonprinsippet. Den avsluttende coda utspilles ofte over et orgelpunkt på dominanten.
Det største navn i fugens historie er J. S. Bach med bl.a. Das wohltemperierte Klavier, orgelfugene og Die Kunst der Fuge.
Fugue / Fuga av Wassily KandinskyNoter til Bach fuge i Dm:
Lytt til fugen:
Fuge nr 16 i Gm noter:
Lytt til fugen:
Forvirra?! Ikke etter at du har repetert tavlegjennomgangen!
Her finner du det mer systematisk gjennomgått. Riktignok på engelsk, men så godt illustrert at det bør være til god hjelp
Gjennomgang av kanonteknikker hos Ockeghem
Ble gjennomgått i timen. De som var på utenlandsekskursjoner bør se dette.
Vurderingsforskrift
Sluttvurdering
Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. Sluttvurdering omfatter også vurdering til kompetanseprøve og realkompetansevurdering. Det kan klages på sluttvurdering. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter (§ 5-1 i forskrift til opplæringslova)
Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova).
Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova).
Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.
Tentamen -09
Det nærmer seg tentamen som avvikles 07-08.05. Torsdag 07.05 er forberedelsesdag og fredag 08.05 er selve tentamensdagen. På forberedelsesdagen vil dere få et tema som dere skal jobbe med den dagen. På tentamen vil dere få lytteeksempler knyttet til dette temaet.
Det er viktig at dere er bevisst på hva dere måles ut fra i vurderingen av tentamensbesvarelsene deres. Studer vedlagte læreplan spesielt med tanke på kolonnen med tittel Vurdering:
I følge vurderingsforskriften skal standpunktkarakteren gjenspeile elevens kompetanse i det denne settes. Det betyr at tentamensresultatet vil få avgjørende betydning for din standpunktkarakter.
Forberedelse:
Repeter EKKO 1. For dem som kan tenke seg å få repetert på en litt annen måte sjekk denne linken:
Les romantikkartiklene på mipwiki.
Les eksempelløsningene på oppgavene på mipwiki
Repeter artiklene på denne bloggen.
Husk at dere kan bruke filmene som kilder
Beethoven
Her er filmen om Beethoven:
Sjekk denne
Beethoven forelesning
Kristian Evensen har laget en bra side om Beethoven. Sjekk spesielt ut gjennomgangen av Beethovens 5. symfoni!
Beethovens 3. symfoni Eroica 1. sats
Fullt partitur
Pianopartitur av Eroica:
1. sats av Beethovens symfoni no 5
Fullt partitur:
John Eliot Gardener om trekk fra den franske revolusjon i Beethovens musikk.
Forelesning om førklassisk tid
Les Kristian Evensens framstilling av førklassisk stil her. På denne siden er det også en link til Mannheim som du skal lese. Denne inneholder en analyse av en Stamitz symfoni. Studer denne og besvar deretter quizen om denne. Besvar også quizene om den førklassiske stil.
He er et eksempel på C. P. E. Bachs ekspressive stil. Hvordan stemmer dette med Evensens beskrivelse av stilen?
Løs oppgave her
J. S. Bach Cantata BWV 140 Wachet auf
Partituret til Kantaten Wachet Auf
Les mer om kantate og Wachet auf her
Musikken finnes på lyttebiblioteket. Søk etter Wachet auf og velg deretter album J.S. Bach Cantatas - Kantaten
Se også artikkel om barokkens figurlære
