Variasjonsformen baseres på at det er et element i musikken som gjentas gjennom en sats og som det varieres over. Det gjentakende elementet kan være melodisk, rytmisk eller harmonisk. I barokken er det vanlig å variere over en fast gjentagende bassmelodi som regel i moll (ofte betegnet som passacaglia), eller et fast gjentagende harmonisk mønster som regel i dur (ofte betegnet som chaconne). Chaconne og Passacaglia er upresise betegnelser og komponister som f. eks Frescobaldi bruker dem om hverandre. Det viktigste er ikke hva formen heter, men at en som lytter kan høre hva det blir variert over.
J. S. Bach skrev en veldig kjent passacaglia i Cm. Her er det variert over en fast bassmelodi (bassostinat)
Her er et eksempel på en chaconne av Marin Marais (1656-1728) hvor du hører et fast gjentatt harmonisk mønster.