2. sats Recitativ Er Komm

Det første som blir sunget er at Han (Jesus) kommer. Det er nesten som om sangeren roper det. Innimellom er det noen større sprang eller løse fortegn som gjør det dramatisk. (Anne Martha)

Melodikken i den andre satsen av Bachs kantate no. 140 er enkel. Det er kun et instrument som spiller den ene stemmen (akkordene i notene vi fikk, spilles ikke på lytteeksemepelet) som basso continuo. Den stemmen blir spilt av orgel og består ofte av kun enkel toner som blir slått ved taktskifte.

Tenorstemmen synger en melodi som består av en del løse fortegn. Recitativen synges i c – moll, men dette blir forsterket eller minskes ved hjelp av løse fortegn. Denne satsen er ikke periodisk i og med at den er så kort, men den spinner hele tiden videre og vi får ingen følelse av store endringer i tema eller melodikk. Det er noen store sprang, men mye av det er trinnvise oppganger eller nedganger. En finner også en del monodiske partier.

Musikken er, som sagt, ganske enkelt bygd opp. Den består av kun to ulike stemmer, basso continuo og melodistemmen. Melodien er homofon fordi basslinjen kun fungerer som harmonisk grunnlag og ikke som en melodistemme.

Denne satsen går i 4/4 takt.

I recitativer er figurlære og affekt veldig viktig fordi teksten har en stor rolle. Komponistene prøver å få all musikk tilrettelagt til hvert enkelt ord. Det er flere eksempler på dette i sangen. Innholdet dreier seg om at Jesus skal komme tilbake en gang som brudgom og hente sine bruder på jorda, og ta dem med til himmelen. Brudene, eller Zions døtre, er klare med sine lysende lamper. De er klare og haster for å møte Ham.
På dette bildet ser en at han bruker musikk for å male ordet. Han tar et sprang der de synger "se opp/stå opp".
Bildet her viser nok et sprang der han synger høy, før han går ned igjen med et sprang som kanskje ikke var helt forventet.

Dette stykket var ikke så rikt på figurlære som et recitativ kanskje burde være. Det går mye rett frem, med noen oppganger og sprang innimellom. Det er ikke så veldig mye som skjer.

Jeg synes denne satsen er en veldig enkel, fin og kort sang. Den passer nok etter en mer innviklet førstesats og løser nok litt opp stemninga. Den er som sagt veldig kort og det skjer ikke så mye, men jeg liker budskapet. Jeg føler at slutten ikke slutten og venter hver gang på at det skal komme noe mer, men det er nok fordi det er en litt brå avslutning. (Anna Reidun)