SOUL 60-tallet
Muntlig fordypningsoppgave, Eli I. Gjerde 3 MUA
Begrepet soul
For å forstå innholdet i begrepet soul må en se på mer enn bare musikken, - det er også en sterk politisk dimensjon. På 60-tallet kjempet og demonstrerte svarte mennesker mot samfunnets rasistiske forskjellbehandling. Tradisjonsrike svarte musikkformer som blues og gospel strakk ikke lenger til. 60-tallet var preget av en større optimisme, som bluesen ikke kunne uttrykke. Gospelmusikken uttrykte tro og håp, men for den religiøse dimensjonen. Soul-musikken, som kan kalles ”profan gospel”, uttrykte en stolt og selvsikker identitet.
Kjennetegn: - ekspressiv, improvisatorisk syngemåte
vokalistens arena
følelsesladet
full av intensitet
større melodisk omfang enn blues
autensitet: en ekthet hvor artisten øser av sin sjel for publikum
sangeren fremstår som ”ekte”, selvutleverende, viril, energisk, pågående
estetikk: detaljert gjennomarbeidet image
soul-konvensjoner: gospelbasert koring, improvisatorisk riff-basert
komp: bygd på groover og dynamisk, energisk og pulserende samspill.
50-tallets grunnleggere:
Ray Charles og Sam Cooke
Soul har som sagt røtter i gospelmusikken. Ray Charles hadde bakgrunn fra den svarte baptistkirken, og vi kan føre mange tråder tilbake til deres religiøse og musikalske praksis. Ray Charles sekulariserte gospelmusikken, dvs; beholdt og videreforedlet de musikalske elementene, men fjernet det sentrale evangeliske aspektet i gospel. Hans gjennombrudd kom i 1954 med ”I got a woman”. Man kan si det slik at han sang om kvinnen i stedet for Gud. Da han kombinerte profan (R&B) og sakral (gospel) musikk brøt han oppfatningen om at dette var kommersielt og åndelig umulig. Han brukte blåserekke i stedet for kor, og var selv forsanger etter kirkens call-response-mønster. Den andre grunnleggeren regnes for å være Sam Cooke. Han hadde en mykere og mer poporientert syngemåte enn Charles, og nådde derfor også ut til et stort hvitt publikum.
The Godfather of Soul
James Brown – den største artisten.
En energisk og dramatisk vokalist, god danser. Ble verdensberømt pga sine forrykende sceneshow med musikk som var glimrende for dansing. I 1968 sang han ”Say it loud, I’m black and I’m proud”, som ble symbol for borgerrettighetskampen.
Grovt sett deles 60-tallets soul inn i to hovedgrupper: Memphis soul i sørstatene (Stax), og Detroit soul i nord (Tamla Motown).
Stax
Grunnlagt 1960. Platene var bluespåvirket i tekst, form og harmonikk. Gospelinnflytelse i form av call-and-response-mønster, og sterk vokal utlevelse. Musikken fra Stax ble til i samklang med hva som rørte seg i den afroamerikanske befolkningen i sørstatene under borgerrettighetskampen. Den avspeilet utviklingen av svart identitet på en annen måte enn soul fra konkurrenten Tamla Motown i nordstatsbyen Detroit. Selskapet holdt til i et lite, nedlagt kinolokale. Samarbeidet med New York-selskapet Atlantic for å styrke sin posisjon. Husbandet deres, Booker T. & The MGs, var faktisk en av de første raseintegrerte gruppene, med sine to svarte og to hvite medlemmer. Deres tunge og funky riff-baserte spillestil ble stilskapende for soul. Otis Redding var deres fremste vokalist. Rå bluesvokalist. Han videreførte den uttrykksfulle og følsomme måten å synge på, etter Sam Cooke. En annen viktig vokalist, Wilson Pickett, var mer utadvent og viril i sin stil. ”In the midnight hour” og ”Mustang Sally” er et par av hans låter som har blitt meget kjente.
Her er en lytteguide + pluss et Sibelius-arr. av låten ”In the midnight hour”
| 00:00 | Intro - Moll pentatone. Trommebreak |
|---|---|
| 00:10 | Gjentakelse av akkordene E og A Bakgrunn: Trompet - støt. Bariton - grunntoner. |
| 00:14 | Vers: Vokal, Dur pentatone |
| 00:32 | Pre-chorus: Akkordskifte. Sax lange toner, trompet støt |
| 00:40 | Mellomspill (akkordene E og A) |
| 00:46 | 2 takter "pause"/mellomspill. Støt fra blåsere opphører. Lang tone |
| 00:50 | Nytt vers. Blåsere ligger på lange toner + støt i blokker. De gjentar en annen liten melodi. |
| 01:08 | Pre-chorus |
| 01:15 | Refreng |
| 01:30 | Blåsere melodi (instrumentalt parti) |
| 01:43 | Vers: Vokal tilbake. Blåsere fortsatt samme melodi i bakgrunnen. |
| 02:01 | Trompet en oktav opp |
| Repetisjon av refrenget. | |
| Fading ut. |
Her kommer notene, når jeg får til å legge dem ut.
Aretha Franklin - The Queen of Soul
Hun så ikke grunn til å måtte velge mellom profan og sakral musikk i sin karriere. Fikk ikke suksess før hun gikk over til Atlantic i 1966. Gjorde innspillingene hos Stax i Memphis. Skapte kontrast til mannsdominansen med tekstene sine.
Stax gikk konkurs i 1975, men musikken viste seg å være udødelig.
musikalske kjennetegn/virkemidler:
få akkordskift
bassriff
små endringer i måten å uttale ting på
ærlig og troverdig
pentatonikk, bluesfølelse
rå sound, liten behandling av lyden
Motown ”Motor-town” – Ford-byen Detroit.
Grunnlagt av Berry Gordon jr. i 1959. Første plateselskap eid og drevet av svarte, som fikk bredt internasjonalt gjennomslag, særlig mellom 1964 og 1968, også blant det hvite publikum. Motown skapte en syntese mellom hvit pop og svart musikktradisjon. Melodiene og arrangementene var ikke like statisk riff-baserte som f. eks. James Browns musikk, og tekstene var mindre direkte erotiske. Det var mer en kommersiell dansemusikk, presentert gjennom vakre og glitrende artister, som kunne aksepteres og konsumeres av alle. Selskapet var bevisst når det gjaldt markedsføring, scenografi og image. Det markedsførte seg selv som The Sound of Young America, med smart, fengende afroamerikansk popmusikk produsert for å selge til hvite ungdommer.
Grunnoppskriften på en låt bestod av gospel, doo-wop og en dose R&B.
Stiltrekk:
Mye call-and-response-teknikk, men plass for solistene til å briljere. Pulserende groover i bunn, ofte skarptrommeslag på alle fire slagene, gjerne med tamburin i tillegg. Synkoperte og ofte pentatone bassganger. Eksempelvis holdt funksjonsharmonikken seg innenfor AABA-form, og diatoniske melodilinjer erstattet blå tonalitet.
Motown utvidet instrumentasjonen, med flere instrumenter og flere musikere. De brukte treblåsere og strykere i tillegg til de vanlige rytmeseksjonene. Husband: Funk Brothers. Det ble sett på som en hitmaskin. En periode var det et krav å spille inn fire låter på tre timer.
Hør låten ”You Can’t Hurry Love” (The Supremes). Legg merke til noen av stiltrekkene og ulikhetene mellom denne låten og ”In the Midnight Hour”.
Motown Stax
- Mange akkorder før rekken repeteres - kun to ulike akkorder før gjentagelse
- behersket og polert pop - rett fra de ”svarte” kirkene og juke jointene
- mer arrangert lyd - lyden er ikke ”perfekt". Ikke så tydelig tekst
- tilgjort - ekte, røff
- synkopert bassgang
Her ser du akkordskjema for låten:
|
akkorder |
G |
C |
G |
Bm |
Em |
Am |
D |
|
funksjon |
T |
S |
T |
Ds |
Tp |
Sp |
D |
G C G Bm Em Am D T S T Ds Tp Sp D
G C G Bm Em Am D T S T Ds Tp Sp D
Bm Em Am D D7 Ds Tp Sp D D7
G C G Bm Em Am D T S T Ds Tp Sp D
G C G Bm Em Am D T S T Ds Tp Sp D
Bm Em Am D D7 Ds Tp Sp D D7
G C G Bm Em Am D T S T Ds Tp Sp D
slik fortsetter resten av sangen...
The Supremes er den amerikanske kvinnelige vokalgruppen som har høstet størst suksess gjennom tidene. I sanger som ”Where did our love go” og ”Baby love” kan vi høre hvordan de forener gospelens sjelfullhet med kommersiell pop. Deres image var en blanding av pop, soul og glamour. Deres mannlige motstykke var gruppen Four Tops. De hadde en mer rå og gospelpreget stil, og et hardere dansebeat. I hiten ”Reach out, I’ll be there” er soundet orkestrert og majestetisk, og understrekes av typiske akkorder for svart soul. Marvin Gaye, selskapets mestselgende mannlige vokalist, gav i 1971 ut et album med både politiske og åndelige overtoner. Med dette tok han steget fra sofistikert underholdningssoul på 60-tallet, til en ny politisk bevissthet på 70-tallet.
Liten oppsummering:
60-tallet regnes som soulens gullalder. Soulen utviklet seg og var med på å prege populærmusikken på 70-tallet. Med motown-musikken som viktig forløper, bar den mer preg av glamour og entertainment, med det at det politiske aspektet ble underordnet underholdningsaspektet som følge. Soul ble et utgangspunkt for funk, og mye av musikken ble mer poporientert og underholdningspreget. Det større kommersielle potensialet førte til at musikken også la grunnlaget for 70-tallets disco. Discoen har klare røtter i 70-tallets funk og soul, med Motowns utgivelser som sentrale forløpere.
Svart musikk: overgang fra upolert R&B på 50-tallet, via sofistikert underholdningssoul på 60-tallet, til en ny politisk bevissthet på 70-tallet.
+ litt ekstra:
Soul var en av fire faktorer for rockens gjennombrudd. Motown var sterk med på å utvide de tradisjonelle målgruppene for svart musikk. Soul hadde et politisk og sosialt aspekt.
På 50- og 60-tallet hentet soul-musikken inspirasjon fra jazzen, ikke minst gjennom sin bruk av blåsere.
James Brown var en av de som kombinerte rockband og jazzinspirerte blåserrekker. Dette ble senere kalt ”jazz-rock”, men var egentlig vel så mye ”jazz-soul”. I denne sammenhengen understreker buken av ordet ”rock” at ”jazz-rock” var i hovedsak en hvit musikkform, i motsetning til funk og soul.
Kilder:
http://www.abcnyheter.no/node/74722, 09.05.09
Molde, Audun og Salvesen, Geir: "Ekko2, musikkorientering VK2". Gyldendal Norsk Forlag ASA 2000.
Wow! (musikkhistoriebok. Navn på forfattere kommer senere)