Analyseobjekt
Spade Cooley: "Peekin', Peekin', Peekin' (Through The Key Hole)"
Lytteguide
| Formdel | Forgrunn i arrangementet | Stiltrekk - virkemiddel |
|---|---|---|
| Intro | Fele, trekkspill | |
| A - Refreng | Vokal, feler og trekkspill fyller inn/hermer etter melodi | |
| B - Vers | Vokal | |
| A - Refreng | Vokal | |
| A - Felesolo | Fele | |
| B - Trekkspillsolo | Trekkspill | |
| A - Felesolo | Fele | |
| A - Refreng | ||
| B - Vers | ||
| A - Refreng |
Tekstanalyse
I was peekin peekin peekin through the keyholeAnd what I saw you doing wasn’t right
Someone else was kissing you
Now do you call that being true
I was peeking peeking peeking last night
You were gazing in his eyes
And he was even heavy sighed
And that no good lord downtown
He hade more arms than an octopus
I was peekin peekin peekin through the keyhole
I never will forget that awful sight
First you gave the guy a hug
And then you kissed his ugly mug
While I was peekin thorough the keyhole last night
I was peekin peekin peekin thorugh the keyhole
I blew up like a stick of dynamite
You were sitting on his knee
just like you used to do with me
I was peekin peekin peekin last night
You were mussing up his hear
And he was to mixed up to care
I was mad as I can be
Cause you once played all does games with me
I was peekin peekin peekin through the keyhole
And what you did to me just wasn’t right
Oh you broke my heart and soul
You stuck a hatpin through the hole
While I was peekin through the key hole last night
Denne sangen forteller historien om en mann som spionerer på kjæresten sin, eller det som pleide å være kjæresten hans. Han står utenfor rommet hennes og titter inn gjennom nøkkelhullet. Han ser at ekskjæresten har besøk av en annen mann fra byen, og han blir sjalu.
Én ting å legge merke til er bruken av gjentakelse. Alle versene starter med den første verselinjen i sangen( I was pekin pekin pekin through the keyhole). Dette er også tittelen på sangen.
Noe annet som er merkbart er bruken av enderim. Linje 2 og 5 rimer, og linje 3 og 4, f.eks. right og night i det første og siste verset.
Jeg vil tro at dette kanskje at teksten i denne sangen er ganske typisk for denne western swing. Innholdet er humoristisk og harmløst, og teksten står godt til den muntre stemningen i musikken. At teksten også har en slags hockline som blir gjentatt om igjen og om igjen tror jeg også er et poeng. Det var sikkert et poeng at tilhørerne skulle huske sangen i ettertid pga. denne hocklinen. Dette understrekes også av at denne setningen blir gjentatt med den samme melodien hver gang.
Kopiér inn egen tekst her
Soundanalyse
1:44 - 1:47
Kontrabass: Akustisk lyd langt bak i lydbildet spilt med fingrene. Ganske mye klang, som om det spilles langt bak i et ganske stort rom. Er veldig langt bak i lydbildet (kan ha noe med at det var vanskelig å spille inn så lave frekvenser på den tiden!)
Trommer: Låter som om det spilles med visper på en ganske løs skarpetromme (hvis det er låv å si). Plassert veldig langt bak i inspillingsrommet. Man hører ingen stortrommen, men denne kan være sjult bak lyden av kontrabassen.
El. Gitar: Selv om Steelguitar var det mest vanlige i western swing høres dette ikke ut som en. Lyden er dempet i de høye frekvensene, spilles kanskje med fingre og ikke plekter.Lyden er helt "clean" uten effekter og tror reverben kommer fra selve rommet og ikke fra forsterkeren. Står nesten like langt fremme i lydbildet som vokalen.
Fioliner: Spilles pizzicato med en veldig tørr lyd med mye diskant/høye frekvenser i et ganske høyt leie (hvis det er lov å si). Står ganske langt fremme i lydbildet men fortsatt litt bak gitaren.
Rommet: Rommet er nok mer kvadratisk enn avlangt, siden alle instrumenter har ganske stor kontroll selv på hvor langt fremme i lydbildet de skal være. Instrumentene står nok mer eller mindre på en rekke forran trommisen og bassisten som er plassert lengst bak, mens vokalisten står helt fremst. Men el.gitaren kan godt stå på andre siden av trommisen(som et vanlig band) siden han bare kan skru seg opp på forsterkeren for å justere hvor i lydbildet han står. Samtidig høres rommet faktisk ut som det er akustisk behandlet med noe slags dempemateriale, siden romklangen er veldig kontrollert og de lyden av de ulike instrumente glir dermed ikke inn i hverandre.
Vokalen: Står veldig nærme opptakskilden, noe som gir vokalen en veldig tørr lyd.
Kontrabass: Akustisk lyd langt bak i lydbildet spilt med fingrene. Ganske mye klang, som om det spilles langt bak i et ganske stort rom. Er veldig langt bak i lydbildet (kan ha noe med at det var vanskelig å spille inn så lave frekvenser på den tiden!)
Trommer: Låter som om det spilles med visper på en ganske løs skarpetromme (hvis det er låv å si). Plassert veldig langt bak i inspillingsrommet. Man hører ingen stortrommen, men denne kan være sjult bak lyden av kontrabassen.
El. Gitar: Selv om Steelguitar var det mest vanlige i western swing høres dette ikke ut som en. Lyden er dempet i de høye frekvensene, spilles kanskje med fingre og ikke plekter.Lyden er helt "clean" uten effekter og tror reverben kommer fra selve rommet og ikke fra forsterkeren. Står nesten like langt fremme i lydbildet som vokalen.
Fioliner: Spilles pizzicato med en veldig tørr lyd med mye diskant/høye frekvenser i et ganske høyt leie (hvis det er lov å si). Står ganske langt fremme i lydbildet men fortsatt litt bak gitaren.
Rommet: Rommet er nok mer kvadratisk enn avlangt, siden alle instrumenter har ganske stor kontroll selv på hvor langt fremme i lydbildet de skal være. Instrumentene står nok mer eller mindre på en rekke forran trommisen og bassisten som er plassert lengst bak, mens vokalisten står helt fremst. Men el.gitaren kan godt stå på andre siden av trommisen(som et vanlig band) siden han bare kan skru seg opp på forsterkeren for å justere hvor i lydbildet han står. Samtidig høres rommet faktisk ut som det er akustisk behandlet med noe slags dempemateriale, siden romklangen er veldig kontrollert og de lyden av de ulike instrumente glir dermed ikke inn i hverandre.
Vokalen: Står veldig nærme opptakskilden, noe som gir vokalen en veldig tørr lyd.
Transkribsjon - stiltrekkanalyse
Trankribsjon av de fire første taktene fra refrenget nest siste gang det presenteres. Er ikke helt sikker på fiolinstemmene, men det e i hvert fall noe lignende. Steelgitaren er ikke notert. Den kjører stort sett sitt eget løp låten gjennom, og ble litt vanskelig å trankribere.
Western Swing ble populært i 1930-årene, og er en stilart der jazzens rytmer blir kombinert med countrymusikkens instrumentasjon. Feler og steelgitarer ble brukt på nesten samme måte som blåsere i storband.
Man hører låten gjennom at felene har en funksjon som i fylle inn og herme etter melodien. Gitaren i denne låten er en eneste stor improvisasjon som ligger i bakgrunn. Den gjør stort sett som den vil, uten å være et forstyrrende element for det andre som skjer.
Dietrichson, Luhr
Mar 9, 2010 10:42 AM
veldig bra og detaljert soundanalyse. Transkribsjonen vertifiserer dette, også kjekt å lese det korte utdraget im western swing i slutten. Teksanalysen var også bra. Lytteguiden var litt tynn.
- Elise
Winther
Mar 9, 2010 10:45 AM
Grei lytteguide, kunne kanskje vært litt mer detaljert.
Jeg synes dere har en veldig fin tekstanalyse, jeg liker den veldig godt. Jeg får en idé av hva slags type sangtekster som er vanlige for western swing. Takk for det.
Soundanalysen er grundig gjennomført og blander litt inn hva som er vanlig for stilen.
Transkribsjonen er enkel og grei.
Halsnes, Knutsson
Mar 9, 2010 10:49 AM
Flott altså!!1
Likte spesielt soundanalysen, som Elise sa. Likte også funderingen på hvorfor og ikke bare hvordan (hockline, kontrabass etc)
Håper lytteguiden er work in progress ;)
Max Melander (unauthenticated)
Mar 9, 2010 10:53 AM
JEG SYNES OGSÅ AT SOUNDANALYSEN VAR FANTASTISK!
Bakke, Siri
Mar 9, 2010 11:39 AM
Tekstanalysen likte jeg. Bra bruk av forklaring av rim og rytmikk, og forklaring av kjennetegn. Fin soundanalyse, selv om jeg synest det var litt rart (og unødvendig) å skrive om det er lov eller ikke ☺ God presentasjon av transkripsjon og stiltrekkanalyse. Mangler eneste litt på lytteguiden.
JRomme
Mar 10, 2010 9:29 PM
Et piano ligger svakt i bakgrunnen og danner sammen med kb og tr. grooven som går og går med kvintveksling som base uten noe særlig endring i formdelerne (typisk for country generelt). I Fiolinsolopartiene hører man at det er mange fioliner, for de spiller homofont og flerstemt.
OBS: Hookline - en melodilinje som setter en "krok" i deg, dvs. du husker den (ikke hockline)
JuliPede
Mar 11, 2010 12:57 PM
Dette var generelt veldig bra! Spesielt tekstanalysen var veldig bra og det var bra dere tok med litt om stiltrekk på slutten. Det eneste jeg reagerer på er at lytteguiden er litt tynn, den kunne godt vært mye mer detaljert.