Plateindustrien opplevde en gullalder på 70-tallet. Artister fra 60-tallet hadde fortsatt stor suksess selv om de ikke lenger var like nyskapende som før. Platesalget økte spesielt blant «voksen ungdom», personer mellom 20 og 35 år. Plateselskapene så seg en mulighet til å tjene masse penger, og musikken ble derfor skreddersydd nettopp for denne målgruppen. MOR er altså et uttrykk for den skreddersydde musikken, og ikke et stilbegrep.
Den nye musikken skulle fenge de fleste, være melodiøs og lett tilgjengelig. Tekstene skulle ikke provosere noen, slik at de nådde et enda bredere publikum.
For å gjøre musikken lett tilgjengelig, tok de i bruk forskjellige stiler, men er i hovedsak bygd på europeisk poptradisjon, som har røttene sine tilbake til Tin Pan Alley.
Veldig lite er skrevet om MORs stiltrekk, og de som er nevnt er veldig ukonkretiserte. Her er en liste over de som er nevnt. Jeg vil se nærmere på en ABBA-låt, og se hva det er i låten som utgjør disse stiltrekkene.
ABBA er en gruppe med et tydelig MOR-preg, og solgte plater i haugevis. Av pop- og rockegrupper, er det bare The Beatles som har solgt flere.
Navnet ABBA kommer av medlemmenes forbokstaver; Agnetha, Björn, Benny og Anni-Frid.
Gruppa var aktiv mellom 1972 og 1984, og fikk sitt gjennombrudd ved å vinne Eurovision Song Contest med sangen «Waterloo» i 1974.
Sangen «Voulez-Vous» ble utgitt i 1979, og er å finne på albumet med samme navn. Låten er skrevet av Björn Ulvaeus og Benny Andersson.
Stiltrekkene står mer utfylte nedenfor.
Stor gjenkjennelseseffekt:
Gjentakende motiver er en stor gjenkjennelseseffekt for tilhørerne, og gjør det i tillegg lett å «henge seg på».
Slagverk; dra disco i introen:
I introen hører man tydelig at slagverket er inspirert av discoen. Den har både basstromme og skarptromme på hvert slag. I tillegg spilles det med åpen hi-hat på off beat, noe som også er typisk for discoen. Dette skaper stor fremdrift.
Slagverk; senere over til rockens back beat:
I både vers og refreng hører man at slagverket har mer et stiltrekk fra rocken; back beat. Dette høres ved at det legges mer vekt på 2 og 4, og gjøres ved å bruke skarptrommeslag på disse.
Bruk av synthesizer:
Bruken av synthesizer er viktig i ABBAs musikk, og er et viktig element i deres sound. Denne blir brukt med mange forskjellige lyder og forskjellige typer klang. Ofte brukes den for å doble melodifraser, noe som får den elektroniske lyden til å høres mer «menneskelig» ut.
Klar form:
Formen har et tydelig europeisk preg, både melodisk, harmonisk og i struktur. Den klassiske funksjonsharmonikken er å finne i ABBAs sanger, og de har i tillegg en helt klar oppbygging. Wienerklassisismens idealer om periodisering er gjennomført, og frasene er alltid delt inn i 4 takter. Dette ser man tydelig i notebildet nedenfor.
Trinnvis/trekangbasert melodiføring:
Melodien består ofte av brutte treklanger. Selvfølgelig er det også toner som ikke hører til i akkorden med, men disse lander ofte på lett tid, og stikker seg ikke særlig frem. I andre takt i notebildet nedenfor, ser man en nedgående bevegelse fra 5. trinnet (G) til grunntonen (C). Dette er vanlig melodiføring hos ABBA.
Melodi på refreng dreier seg rundt én sentral tone:
Et «fenomen» som jeg fant i en del av ABBAs sanger, var at melodien i refrenget ofte dreier seg rundt én sentral tone. Dette gir tilhørerne et holdepunkt. Tonen refrenget dreier seg rudt, er ofte en tone i et leie som er lett tilgjengeli for de fleste, noe som skaper en enda større «syng med»-effekt. I notebildet nedenfor er eksempelet fra Voulz-Vous. Det samme er å finne i blant annet sangene Mamma Mia og Dancing Queen.
FORGRUNN
Flerstemt vokal. Synger energisk i et lavt leie som er lett tilgjengelig for de fleste, og som kan bringe frem allsang. Vokalen er i midten av lydbildet.
Synthesizer. Spiller sammen med melodien, og effekter gir det elektroniske instrumentet litt mer menneskelig lyd. Tonene har gjenklang etter at den er sluppet, og når en tone blir holdt lenge, skifter lyden "form". Synthesizeren er panorert litt til høyre.
MELLOMGRUNN
Slagverk. Har en veldig sntral rolle. Spiller med skarpe slag, og er plassert i midten av lydbildet.
Rytmisk el-gitar. Er i mellomgrunnen, men ikke det instrumentet en først legger merke til. Spiller lett, lyst, og det er ingen gjenklang. El-gitaren er panorert til venstre.
BAKGRUNN
El-bass. Enkle, spinkle og lette toner, og er ikke helt den typiske "bass"-bassen. Den er panorert litt til venstre.
ROM
Vanskelig å si noe om, men det er helt klart et studio låten har blitt spilt inn i. Produktet er bearbeidet i etterkant.
Låten i seg selv vil jeg påstå ikke har noen særlig kunstnerisk og estetisk verdi i den måten vi er vant til å tenke på denne type verdi. Men man må ikke glemme hvorfor denne musikken ble laget. Det er kommersiell musikk som er lagd for å selges i store tall. Og dette er det ingen tvil om at de oppnår. Så det går an å si at den kunstneriske verdien ligger i evnen musikken har til å nå et så bredt publikum. Det er helt klart en verdi i seg selv, og ikke noe alle kunne klart.
Ellers har trolig ikke låten noen skjulte ytringer gjemt blant toner og tekst.
I musikkens tekster har man nå beveget seg fra de samfunnskritiske som rettet seg til spesielle samfunnsgrupper i 1960-årene, til 1970-årenes personlige tekster, til MORs generelle og ganske ubetydelige tekster. Tekstene skulle ikke uttrykke noe mer enn seg selv, og skulle helst ikke påvirke eller provosere noen. Låten sier noe om hva folk likte på denne tiden. Hva det var som kunne fenge så mange.
Synthesizeren var utrolig viktig i ABBAs musikk, og i 1974 fikk Benny Andersson en spesialtbygd fra Yamaha. Når Yamaha så hvor langt ABBA nådde, så de muligheten til litt markedsføring for sin nye teknologi. All tilgjengelige teknologi som Yamaha hadde ble lagt inn, og den hadde et utseende som et gammelt orgel. Denne modellen la grunnlaget for Yamahams populære DX7-modell på 80-tallet.