Grunge

Grunge

Hva er grunge?

På slutten av 80-tallet blomstret rockemiljøene i Seattle på USAs vestkyst kraftig opp, og dette hadde mye å si for 90-tallets rock. Det ble et samlingspunkt for band som forente heavy-riff med melodiøse linjer og et Stooges-påvirket sound. Stooges var et tidligere amerikansk rockeband med musikk som var støyete og energisk. Denne musikken ble først kalt ”Sub Pop” etter plateselskapet som signerte mange av disse bandene. Den ble også kalt ”Seattle-rock” etter det geografiske området. Ordet grunge er en form av det amerikanske slang-ordet ”grungy” som betyr skitten, og av en eller annen grunn var det dette genren endte opp med å bli kalt. Grunge-rockerne brukte elementer fra heavy metal, punk og pop. Grunge-begrepet var og en moteretning og en livsstil i den tidlige 90-tallets ungdomskultur (oftest løse klær, eksempelvis flanellskjorter og dongeribukser etc.), som var en gjenklang av 60-tallets hippiebevegelse. Derfor hadde også mange grunge-band psykedeliske trekk i musikken sin.

En av grunnene til at grunge ble så populært på denne tiden, var at i 1990-årene var det populært å like det ”sære” og ”smale”. Undergrunnsbandene ble plutselig populære og brakt fram i lyset sammen med andre internasjonale rockeband. 1990 til 1993 var grungens storhetstid. Etter at den var blitt fanget opp av storselskapene ble den solgt i hele verden, og var på en måte ikke undergrunnsmusikk lenger.

Viktige band

Mudhoney:
Mens disse bandene ofte ble framstilt som tankeløse støyrockere i media, hadde flere av Mudhoney-medlemmene akademisk middelklassebakgrunn. ”Touch me I’m sick” (1988) er bandets mest gjenkjennelige sang. Der var sterk tung og rå gitar spilling, sterke vokaler, sløv bass og energiske tromme bidrag. Alt dette ble til en skitten lyd som påvirket mange lokale musikere og bidro til å utvikle Seattle Grunge scenen.

Alice in chains:
De ble det første Seattle-bandet med kommersiell suksess i USA med albumet ”Facelift” (1990).

Soundgarden:

Debuterte med plateselskapet Sub Pop, men gikk over til A&M i 1990 – og ble dermed et av de første band fra dette miljøet som skrev kontrakt med et større plateselskap. ”Superunknown” ble nr. 1 hit i USA, solgte 3 millioner og dette førte til turneer verden rundt.

Nirvana

Det viktigste bandet innen grunge-bølgen var Nirvana, som bestod av Kurt Cobain (vokalist, gitarist og låtskriver), Krist Novoselic (bassist) og Dave Grohl (trommeslager). Bandet ble startet i 1988 og debuterte med LPen ”Bleach” på Sub Pop året etter. Etter dette ble de et kultband, og de ledene representantene for Seattle-bølgen. I 1990 signerte de kontrakt med Geffen. Deres andre album ”Nevermind” (1991) ble en verdenssuksess. Denne plata inneholder mange av de kjente sangene til Nirvana, som ”Smells like teen spirit”, ”Lithium” og ”Come as you are”. Plata solgte 11 millioner eksemplarer, og sprengte dermed alle grenser for hvor mye et alternativt band kunne forventes å selge. Grunge-subkulturen ble nå brakt til overflaten og ved hjelp av blant annet media kom grunge på alle sine lepper. Cobain hadde en spesiell måte å synge på; han sang med smerte og energi og det høres at han ikke prøver særlig hardt å synge ”pent”, men heller røft. I 1993 kom Nirvana ut med en ny plate; ”In utero”. Overgangen fra lokalt kultband til verdenskjente superstjerner ble litt for mye for Cobain, som førte en mer og mer selvdestruktiv livsstil. Han begikk selvmord i Seattle i april 1994. Etter dette ble benadet oppløst.

Pearl Jam

Pearl Jam var det Seattle-bandet som sterkest markerte seg i 90-talls rocken etter Nirvana. De ble superstjerner over natta med debutalbumet ”Ten” (1992). Sammenlignet med andre grunge-band som Nirvana og Soundgarden spiller Pearl Jam stort sett roligere og mer melodisk musikk.

Stiltrekkanalyse

Smells Like Teen Spirit av Nirvana

Det første stiltrekket jeg vil dra fram er teksten. Typisk for grunge var ofte angstfylte tekster om sosial fremmedgjøring, apati og et ønske om frihet. Det er mange som har prøvd å analysere Smells Like Teen Spirit uten å finne helt ut hva Cobain ville med teksten. Selv sa han at han i sangen egentlig gjør narr av tanken på en (ungdoms)revolusjon, men at han syntes det var en fin tanke. Dette kan knyttes til ungdommens ønske om frihet til å gjøre akkurat det en vil.

Sangen er veldig strukturert med vers – bridge – refreng – vers – bridge – refreng – instrumental solo – vers – bridge – refreng – outro, noe som ofte var typisk for grunge-rocken og var tatt fra pop-musikken. Den er i tillegg ganske melodiøs.

Det som man imidlertidig legger mest merke til er soundet som er ganske støyete, spesielt i refrenget. Det blir brukt en del feedback og gitaren er forvrengt. Dette er noe som også er vanlig i blant annet heavy metal. Det er store kontraster i sangen mellom vers og refreng; verset er ganske ”nedpå” og Cobain synger ganske uanstrengt, mens i refrenget er det stor fokus på støy og energi – og Cobain skriker for full hals. Denne dynamikkbruken ble karakteristisk for grungesjangeren etter at Nirvana begynte å bruke det.

Lytteguide

Smells Like Teen Spirit

00:00	Kun Gitarriff	Akkorder: F5–Bb5–Ab5–Db5
00:07	Trommer og bass kommer inn.	Forvrengt gitarlyd, støyende lydbilde
00:25	1. vers	Lydbildet roer seg, gitaren (forvrengt) spiller kun to toner hver andre takt
00:34	Vokal kommer inn
00:50	Bridge	Gitarens to toner blir nå spilt på hvert slag. Mer støy i soundet ved hjelp av trommene, gitaren og en slags effekt på vokalistens stemme.
01:07	1. refreng	Samme gitarriff som i begynnelsen. Vokalisten skriker tonene. Høy bass og gitar
01:22		Trommene spiller på crash cymbal på hvert slag og lager dermed mer støy.
01:31	Bridge
01:39	2. vers	Likt som første vers
01:48	Vokal kommer inn
02:04	Bridge	Gitarens to toner blir spilt på hvert slag. Mer støy i soundet ved hjelp av trommene, gitaren og en effekt på vokalistens stemme
02:20	2. refreng	Samme gitarriff som i begynnelsen. Vokalisten skriker tonene. Høy bass og gitar
02:37		Trommene spiller på crash cymbal på hvert slag.
02:45	Bridge
02:53	Gitarsolo	Gitarsoloen spiller samme melodien som er i verset og bridgen, mens det første gitarriffet fremdeles spilles under.
03:26	3. vers	Likt som første og andre vers, men feedback fra gitarsoloen ligger igjen ut i verset.
03:50	Bridge
04:06	3. refreng	Likt som de forrige refrengene
04:30	Outro begynner	Vokalisten synger ”a denial” 9 ganger til sammen, og holder den aller siste tonen ekstra lenge. Gitar feedback henger igjen en stund etterpå og lager litt ”støy” helt til det dør ut.

STILTREKK

-Angstfylte tekster
fremmedgjøring, apati, ønske om frihet

-Gjennomarbeidet struktur
velarrangert, komplekst oppbygd rytmisk og harmonisk

-Melodiøst

-Gitar med vreng

-Stor variasjon i stemmebruk

Kontraster
Veksling mellom ”bløt” og hardcore spilling

SOUNDANALYSE

Tidsrom: 1:06-1:08

Jeg har valgt dette utsnittet fordi det er her refrenget begynner, og da er hele besetningen med; trommer, gitar, bass og gitar. Dessuten er det her det er mest lyd i sangen.

I forgrunnen ligger vokalen, men er ikke like fremtredende fra musikken som i f.eks. en pop-låt. Den blir litt blandet med musikken. Vokalen til Kurt Cobain høres ganske anstrengt ut, han skriker for full hals – ganske høyt oppe i registeret. Vokalen er rå – ingen effekter er brukt. Det høres ut som om han virkelig vil nå igjennom med det han synger.

Gitaren er elektrisk, ligger til høyre og har ganske mye vreng på seg. Bassen og trommene er plassert ganske sentrert i lydbildet. Alle instrumentene (spesielt bass og gitar) har ganske høy lyd i forhold til vokalen, slik at målet ikke er at vokalisten skal komme godt fram, men at lydbildet blir litt støyende.

Dette er antakeligvis tatt opp i et studio, og det er derfor litt vanskelig å si noe om romstørrelse, men det er nok et middels stort rom uten særlig etterklang o.l.

Personlig tenker jeg bare på dette som enda mer grunge etter analysen, fordi jeg legger enda mer merke til bl.a. hvordan man ikke har lagt særlig stor vekt på tekst (tydelig vokal), men heller musikken.

Låten som kunstnerisk og estetisk produkt

Det Cobain ville ytre med denne låten er diskutabelt. Cobain kom opp med navnet på sangen da en venninne av ham hadde tagget ”Kurt Smells Like Teen Spirit” på veggen hans. Før det hadde de diskutert anarkisme, punk rock og lignende tema, og derfor tolket Cobain det som om det hadde en revolusjonær mening. Det hun egentlig hadde ment var at Cobain faktisk luktet som deodoranten Teen Spirit, som kjæresten hans brukte. Cobain sa senere at han ikke visste det var navnet på en deodorant før flere måneder etter at singelen var gitt ut. Likevel var sangen ment som en slags revolusjonssang, og handlet om at han og vennene hans fremdeles følte seg som tenåringer på grunn av deres barnslige oppførsel. Han følte at det var hans oppgave å beskrive det han følte om miljøet og generasjonen hans. Senere har trommisen Dave Grohl sagt at han ikke tror sangen har noen mening, fordi han finner det hardt å tro at Cobain hadde noe spesielt han ville uttrykke når han skrev teksten 5 minutter før han sang sangene for første gang. Virkemidler i musikken er dynamikken – kontrasten mellom vers og refreng. Dette står i stil med mye av teksten i sangen som er motsiende idéer. Grunge-musikere var generelt ikke interessert i det kommersielle, men heller å spille sin musikk slik de ville – og det er da heller ikke lagt særlig vekt på dette.

Mediering

KILDER:

HYPERLINK "http://rock.nuvvo.com/lesson/5862-famous-musical-pieces-smells-like-teen-spirit"http://rock.nuvvo.com/lesson/5862-famous-musical-pieces-smells-like-teen-spirit

HYPERLINK "http://en.wikipedia.org/wiki/Grunge#Characteristics"http://en.wikipedia.org/wiki/Grunge#Characteristics

Bøker:

”Wow! Populærmusikkens historie”, Yngve Blokhus og Audun Molde.

”Ekko 2”, Audun Molde og Geir Salvesen