7. sats Chorale Gloria sei

Satsen beskriver en ærefull stemning, handler om at ære må bli sunget til deg. Mange av Bachs kirkekantater bygger på en koralmelodi, og det er også tilfelle for denne satsen. Sopranen synger den vanlige koralmelodien. Som sagt er satsen kirkelig og teksten er hentet fra en salme. Man kan godt kalle dette for forkynnelsesmusikk, og er bygd på åndelig litteratur. Koralmelodien blir flettet inn instrumentalt og vokalt i satsen for å formidle det bestemte budskapet. Bachs kirkekantate kan man se fra to forskjellige synsvinkler: ble brukt som preken, tonesatt andakt, og som kunst, som kunstmusikalske verker.

Hva preger melodikken?
Satsen er homofon og sopranstemmen (altså koralmelodien) er den mest fremtredene og dominerende. De andre stemmene akkompangerer melodistemmen. Likevel finnes det enkelte tilfeller hvor en av de andre stemmene kommer med små motiver slik at det kan minne om polyfoni. Det som preger melodikken er stort sett treklanger og trinnvise bevegelser, og det finnes få vanskelige sprang. Vi finner tydlige og melodiøse fraser, gjerne på 4-6 takter. Satsen går i dur, nærmere bestemt Eb-dur, og den holder seg stort sett til denne tonearten.

Hvilken tekstur har musikken?
De instrumentene som er med er strykeinstrumenter, i tillegg til de fire vokalstemmene (sopran, alt, tenor, bass). Strykeinstrumentene dobler sangstemmene, altså de spiller det samme som stemmene synger. Den første delen av satsen repeteres og mange av motivene går igjen i løpet av satsen.

En finner både figuren "descencus" (trinnvis nedgående bevegelser)



og ”ascencus” (trinnvis oppgående bevegelser).

Musikken er behagelig å høre på. Og den høres ut som å ha et litt høytidelig tema og mening, men samtidig en litt sår stemning. Musikken er alikevel behagende pga. få instrumenter som er lite fremtredende; fokuset er på sangen.