Dette er pp presentasjonen som ble vist i timen.
PROGRESSIV ROCK I PERSPEKTIV
Store deler av rocken var i utgangspunktet eksperimentell - og dermed "progressiv". Det vokste på slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet frem en egen retning som fikk betegnelsen progressiv rock (prog. rock). Denne retningen blir ofte omtalt som "symfonisk rock" eller "kunst-rock". Denne sjangeren ble et møtepunkt mellom rock, avantgardemusikk og klassisk musikk, man kan kalle det for en fusjon mellom rock og elementer
fra den klassiske musikktradisjonen.
Progressiv rock som egen retning oppstod parallelt med hard-rock (Ekko 2, se heavy rock), begge retningene i hovedsak i England. Sjangeren tok utgangspunkt i tidens strømninger, der musikerne i stor grad prøvde å hente inspirasjon fra nye kilder. Dette kan sees på som en videreføring av noe av den mentaliteten som musikere innenfor den psykedeliske rocken hadde. Progressiv rock var i hovedsak et britisk forsøk på å heve rockens kunstnerisk kredibilitet. Musikerne ønsket å presse grenser både innenfor komposisjon og spilltekniske ferdigheter.
Det viktigste mediumet for denne musikken var LP-platen. Konseptalbumet ble kanskje den viktigste formen for utgivelse innen denne sjangeren i motsetning til tidligere tiders "singel" utgivelser. Konseptalbumet skulle være et helhetlig kunstnerisk produkt der musikk, album-kunst og tekstlig innhold skulle være knyttet tett sammen.
Innenfor den progressive rocken utvikler det seg to retninger. Den ene retningen tar utgangspunkt i klassisk-romantisk musikk og legger vekt på det lyttervennlige, med vakre melodier og store orkestreringer. Her finner vi band som f.eks. Procul Harum (A whiter shade of pale) og Genesis. Den andre retningen var orientert mot samtidens klassiske musikk, med et avantgardistisk og mer elektronisk uttrykk. Denne musikken er det lettere å kategorisere som abstrakt, krevende og rytmisk-kompleks. Innenfor denne retningen finner man band som King Crimson, Yes og Emerson, Lake & Palmer (ELP). Det var den rytmiske retningen som fikk størst betydning for videreføringen av progressiv rock på 1980- og 1990-tallet.
Det er først nå at synthesizeren blir vanlig i rocken og instrumentet overtar i stor grad for gitar. Man kan si at gitaristens rolle som "gitarhelt" i Britisk R&B, Psykedelisk rock og Hard-Rock i den progressive rocken blir byttet ut med "synth-helten" (eks. Keith Emerson). I tillegg til å bruke 1960-tallets teknologiske nyvinninger (PA, gitar-effekter, studio-utstyr osv.) tok musikerne også i bruk de aller nyeste produktene som f.eks. Moog synthesizeren.
MEDIERING
Det globale samfunnet bar preg av den kalde krigen, og som med så mange andre konflikter så manifesterte også denne konflikten seg etter hvert i kunsten. Greg Lake har uttalt at han ser på Tarkus som et verk som representerer det militære og industrielle komplekset i sammenheng med individet. Dette gir assosiasjoner til fremmedgjøring.
På den teknologiske fronten florerte det på 1970-tallet med synthesizere og diverse apparater / effekter som gjorde lydbildet mer digitalt og forvrengt. I tillegg ble 1960-tallets nyvinninger som f.eks. utviklingen av store PA-anlegg viderutviklet og forbedret. Studioteknikken ble også lagt større vekt på. Utviklingen gjorde at flersporsopptak ble vanlig (ergo: plateselskapene begynte å bruke denne teknikken. I 1970 var flersporsopptakerne oppe i 32 spor.
GENERELLE STILTREKK (De forskjellige tidspunktene beskriver)
-Improvisasjon og instrumental vituositet var et bærende element, og ikke begrenset til enkelte solopartier.
-00:38 - 00:52
-01:22 - 01:29 (break)
-Musikken var i stor grad instrumental.
-Kompleks rytmikk og skiftende taktarter.
-02:00 - 02:26 (bla. 9/8 improvisasjon over 7/8 + 3/8 i akkompagnementet)
-Tekstene var ofte filosofiske, drømmende eller surrealistiske, og de handlet gjerne om gamsle sagn og myter.
-Tema er ofte hentet fra klassisk litteratur, folklore eller samfunnskritiske skrifter.
-Låtene var ofte lange, med en kompleks struktur. Formatet var LP-en, og det kom mange konseptalbum med
gjennomgående tematikk. Mange brukte begreper som "verk" eller "suite" om innspillingene sine.
-Det ble eksperimentert mye med selve soundet. Lydkvaliteten ble sterkt vektlagt, stereolyd ble oppfinnsomt
utnyttet, og man brukte gjerne instrumenter som ikke var vanlige i pop og rock. Nyutviklede elektroniske
instrumenter ble viktige, ikke minst Moog-synthesizeren.
-02:21 - 02:24 (Tørt, bredt og synthbasert. Viser prog-rock sound)
LYTTEGUIDE
-Intro 00:00 - 00:32 (synthesizer)
-Hovedtema 00:33 -00:48 7/8 + 3/8
-Break 00:49 - 00:52 6/8
-Hovedtema 00:53 - 00:57 7/8 + 3/8
-Overgang 00:58 - 01:32 4/4
-Hovedtema m/orgelsolo
01:32 - 01:43 7/8 + 3/8
-Overgang II 01:44 - 01:58 Komplisert rytmikk
-Låten forsetter med variasjon av hovedtemaet og går etter hvert over i "andre sats" i "suiten".
SOUND-ANALYSE
-Bassgitar i senter.
-Slagverket er spilt inn med minst to mikrofoner og deretter panorert.
-Synthen veksler mellom forskjellige lyder og benytter seg av en stereo-phazer eller noe lignende.
-Emerson bruker som oftest to eller flere synthesizere i tillegg til orgel.
-Bass og slagverk har et veldig kompakt sound.
-Dette gjør at synthen/orgelet blir mer framtredende.
-Opptaket er mest sannsynlig gjort med alle musikerne samtidig i samme rom.
-”Lekkasje”, 01:31
-”Overall” soundet låter industrielt og er veldig direkte.
-Representativt sound-utsnitt: 02:21 - 02:24
ANBEFALT LYTTING (ALBUM)
Yes - Fragile
Emerson, Lake & Palmer - Tarkus