Avantgarde Rock

Avantgarde Rock.

Jeg vil starte med å forklare hva som ligger i navnet avantgarde rock. For å definere avantgarde rocken går vi til Wikipedia for å se på hva som står der:

"Avant-garde eller avantgarde er en betegnelse som brukes om kunstnerisk og intellektuell virksomhet som er radikal og nyskapende. Avantgardisme dekker flere modernistiske kunstretninger som utfordrer det etablerte og skaper nye muligheter for kunstens utvikling".

- Wikipedia

Altså, hvis vi ser på avatgarde rocken i belysning av wikipedia, så kan vi si at genren er en form for rock som utfordrer rammer på allslags kunstnerisk vis, uten å helt bryte med rockens særtrekk og kjennetegn.

Kjennetegn

Kjennetegnene i avantgarderocken bryter med mye av det som tidligere ble sett på som "skikkelig" musikk. Det som defineres som generelle kjennetegn i stilarten er:

• eksperimenteringen med de grunnleggende kjennetegne i rocken. Som dytter og flytter grenser rundt den vanlige komposisjonen og utøvelsen.
• Instrumentene kunne være forandret, f.eks ved at det var en alternativ stemming av instrumentet. Det ble og tatt i bruk spesial lagde instrumenter.
• Komposisjonene kunne være ukonvensjonelle, med alternative taktarter og uvante komposisjonsmetoder og idealer. Oppbyggningen i sangene kunne være tradisjonelle, men de kunne også være helt blåst for struktur av tradisjonell art. Med forskjellige formdeler som kommer nesten tilfeldig.
• Tekstene trengte ikke å være så direkte som de tidligere hadde vært i rocken. Man kan trekke linjer mot moderne litterær dikterkunst; modernismen. De var ofte psykadeliske og ville ikke nødvendigvis gi lytteren en følelse av å forstå innholdet.
• Ukonvensjonelle spilleteknikker kunne gå ut på bruke instrumentet på måter som det ikke var "meningen" at instrumentet skulle brukes på. Ved å f.eks stemme en streng mens den klinger.
• Å synge fikk en helt ny mening. Alt som kunne bli produsert med stemmen falt innforbi definisjonen av "sang". De vanlige teknikkene som ble brukt i klassisk- eller pop- musikk var ikke lenger viktige eller riktige.
• Revolusjonen innen lydproduksjon var og en essensiell faktor i produskjonen av avantgarde musikken. Det å kunne etterbehandle og vrenge lyd ble viktig både på scenen og i studioet.

Her er teksten til sangen. Den er inspirert av en bok, med samme navn som sangen, skrevet av den østeriske forfatteren Leopold von Sacher-Masoch. Boken ble første gang publisert i 1870, og handlingen gir frampek mot den nye litterære epoken som skal komme med Kafka og Joyce. Uttrykket "masochisme", som er et seksuelt uttrykk for et behov til å ha smerte i seksuel kontekst, stammer fra forfatteren sitt etternavn.

Shiny, shiny, shiny boots of leather
Whiplash girlchild in the dark
Clubs and bells, your servant, dont forsake him
Strike, dear mistress, and cure his heart

Downy sins of streetlight fancies
Chase the costumes
she shall wear
Ermine furs adorn the imperious
Severin, severin awaits you there

I am tired, I am weary
I could sleep for a thousand years
A thousand dreams that would awake me
Different colors made of tears

Kiss the boot of shiny, shiny leather
Shiny leather in the dark
Tongue of thongs, the belt
that does await you
Strike, dear mistress, and cure his heart

Severin, severin, speak so slightly
Severin, down on your bended knee
Taste the whip, in love not given lightly
Taste the whip, now plead for me

I am tired, I am weary
I could sleep for a thousand years
A thousand dreams that would awake me
Different colors made of tears

Shiny, shiny, shiny boots of leather
Whiplash girlchild in the dark
Severin, your servant comes in bells, please dont forsake him
Strike, dear mistress, and cure his heart

Teksten skrevet av Lou Reed leker tydelig med ideen om masochisme og sado masochisme. Selve låten har flere av kjennetegnene som er nevnt, som skal klassifisere låten som avantgarde rock.

Dette er hovedtemaet som går gjennom sangen. Som du kan se så er harmonikken veldig enkel, men måten det blir spilt på gjør at det blir en veldig statisk, nesten manisk sound over det hele. Det er ikke en veldig støyende sang. Det er en taktfast trommebeat (tamburin) som følger den jevne 2-delte taktarten, med unntak av de synkoperte breakene som skiller versene fra hverandre.

Teksten blir resitert fram av Lou Reed, mer snakking enn synging. Noe som bekrefter vokal teknikken og idealene som var i bruk i avantgarderocken. Teksten som står ovenfor er ganske grei å forstå med sine metaforer og direkte hennvisninger til "Shiny boots of leather" og "taste the whip". Formen på sangen går stortsett på vers etter vers, med unntak av et slags refreng og soloen. Mot slutten av sangen blir det spilt en solo på gitar av Lou Reed. Hvis man kan kalle det solo, en vrengt gitar som bare blir slått og slått og slått og slått. Ingen viruositet overhodet.

Opphav

Mange vil si at det var "Rubber Soul" av Beatles fra 1965 som var startskuddet for avantgarderocken. Da menes det ikke at musikken på platen var veldig avantgardistisk av seg, men de mulighetene den nye studioteknologien gav George Martin når han behandlet lyden og produserte platen.

Det var derimot platen Velvet Underground og Nico (1967) som var starten av selve musikkstilen i generen. I dette bandet med samme navn som platen finner vi to musikere som skulle bli ledene innenfor denne sjangeren. Lou Reed og John Cale.

Første gang Lou Reed og John Cale møttes skuffet Reed, Cale på det dypeste. Han stemmte alle strengene på gitaren sin til den samme tonen og spilte. Dette fant cale nesten en avsky for, men reportoaret til Reed imponerte Cale, med sanger som "Heroin". Reed hadde studert fag som journalistikk, film regissering og "creative writing" på Syracus University før han ble hyret som låtskriver. Styrken hans var den kunstnerisk visjonen mer enn gitarist. Den ene virkelig store inspirasjonskilden Reed hadde var hans tidligere lærer og mentor, poeten Delmore Schwartz. John Cale var en ung waelesisk musikkstudent som var meget inspirert av tidligere kunstmusikere. Han var en stor fan av John Cage, som han også senere fikk gleden av å jobbe med. Han har som soloartist jobbet med masse store navn, innenfor de fleste sjangere. Sammen dannet de Velvet Underground med nære bånd knyttet til Pop-kunstneren Andy Warhole sin "kunst fabrikk" i undergrunds miljøet i New York. Faktisk har Warhole laget "cover arten" til den første platen til bandet. Den vellkjente bananen. Inspirasjonen ble hentet fra klassisk avantgarde, serialisme, aleatorikk, modernisme, surrealisme osv. Litterære mestre som Kafka, men også fra samtidens kunstnere som Warhole. Musikken til Velvet Underground blir ofte kalt statisk, auditivt krevende og progressiv. Klassisk for avantgarde rocken.

En annen stor musiker som har sitt opphav i den tidlige avantgardismen er Frank Zappa. Zappa fant tidlig inspirasjon i R'n'B musikken. som 12-åring falt han for Edarde Varese, og bestemte seg for å utforske hans univers av musikk. Han ble opptatt og intrisert i lyden for lydens egen skyld, spessielt i perkusjonen. Denne forståelsen av musikk, fra R'n'B til Varese, preget resten av hans svære kariere.
Zappa vokste opp med avantgarde komponister som (nevnt) Varese, Stravinskji og Webern. Han fant og inspirasjon i moderne jazz og doo-wop(R'n'B). Han jobbet i sine senere år med klassisk samtidsmusikk og en gruppe musikere som heter ensemble modern. De dedikerer seg og sine instrumenter til å framføre musikk produsert av moderne komponister.

Men uansett hvilken sjanger Zappa jobbet i var ironi og sarkasme viktig i hans musikk, gjerne med politiske undertoner. Dette er et særtrekk i Zappas virke, og man kan kanskje si at det gjennomsyrer de fleste av hans over 60 utgivelser.

Hele hans liv kjempet Zappa mot PMRC. Ett tiltak som skulle sensurere musikk og hindre at barn fikk høre stygge ord og utvikkle en voldlig oppførsel. Zappa syntes at dette var tull. Det neste mente han at ville bli ett musikkregime som ikke ville tolerere annen musikk en det som var akseptert og dominert, og stanse utviklingen av musikk. Dette fikk han delvis rett i: Walmart valgte å boycotte plater som var merket med "Parental Advisory - Explict Lyrics".


Her er en snutt fra et intervju med Zappa i et programm som heter "crossfire" der han disputerer og slakter Washington Posts utsending som sloss for Parental Advisory. Meget morsomt.

Fun Fact: Frank Zappa har fått flere satelitter, stjerner, maneter, bakterier og faktisk et gen oppkalt etter seg. I tillegg feires 9. August som Zappa-dagen i Tsjekkoslovakia, der han en liten stund virket som handelsrådgiver for president Vaclav Havel, før Bush 1- administrasjonen tvingte han vekk. I Tyskland har han sin egen gate: Zappa-Strasse.

Som ett eksempel på Zappa som avantgarde rocker tar jeg fram sangen "Who needs the peace Corps" :

"Who need the Peace Corps"

Selve sangen er ett spark i rettning hippie-kulturen som vokste fram på 60-tallet. Zappa var lite fan av de hippiene, jeg kaller de pop-hipper, som ikke ville reflekterer over ideologien bak bevegelsen eller overveie hva det egentlig ville si å være hippie. De som bare ville sitte på stumpen og spille bongotrommer i sumpen, eller røyke hasj fordi det var inn.

Tid	Kjennetegn	Oppbygning	Forklaring
0.09	Instrumenter sine egenskaper er tydeligvis ikke helt av den tradisjonelle arten	Introen spilles av en rytmisk gitar. I bakgrunnen ligger saksofonen og driver bassen.	Den rytmiske gitaren
0.27	Teksten er lett å forstå. Ukonvensjonell spillestil, spesielt i bassen.	I det første verset dobler Zappa vokalen. Gitaren dobler det Zappa synger.	Den doble vokalen gir meg en følelse av at han prøver å mobbe den psykedeliske, high as a kite kulturen. Lydbildet er ganske statisk med melodiene sine. Men jeg føler Zappa greier på en absurd måte å beskrive den utrolige og ustabile realiteten til en hippie
0.57 1.06	Det er ikke vanlig v1,v2,ref,v3,bridge,ref,ref oppbygning. Instrumenter får snakke.	Bridge I overgangen spiller saksofonen noe som dras med over i neste formdel.	saksofon improvisasjonen er typisk for zappa sin musikk
1.15	Blanding av forskjellige sangteknikker. Alt gjort av samme mann. Uvanlig.	Mantra Refreng: How I Love you 'Frisco
1.24 1.34	Statisk lydbilde.	Bridge	Mantraet kommer igjen i her.
1.42	Explict lyrics så det holder. Provoserende.	Zappa har en monolog. Saksofon spiller improvisert i bakgrunnen mens resten av bandet vamper.	Monologen blir fortalt av en hippie-wannabe. Han forteller om hva han skal gjøre når han kommer til 'Frisco. Stereotypt hippie.

Denne lille biten synges ut som et hellig mantra:

Det gjør narr av den hippiske, indisk-inspirerte åndeligheten. Man kan kanskje høre hvordan Zappa bruker "bits and pieces" fra hippiene sin egen musikk. Sangen handler om en fyr som skal dra til hippie-hovedstaden San Fransisco for å bli hippie. Den siste delen av sangen, mens vampen går i bakgrunnen, da illustrerer Zappa denne fyren, som er stein, sine planer for framtiden. Zappa håner hippiene. Og jeg liker det.

Dette er verset på sangen: hovedtemaet. Sangen har ingen standard oppbygning, men har temaer som vender tilbake. Det blir brukt mange spennende stemmer i de forskjellige stemmene. Vell så mye for å illustrere og bygge under teksten som å være en selvstendig stemme.

Sound analyse av den første takten i eksempelet vist ovenfor:

Det er tydelig at dette er tatt opp i et studio og bearbeidet. Instrumentene sine egenskaper lydmessig er kanskje til og med blitt forandret litt for å skape det inntrykket av nedverdigelse Zappa er ute etter. Gitaren synes jeg at minner om en sitar eller et asiatisk strengeinstrument. Den er nesten likeverdig med vokalen, men alikavell så blir den tynn og puslete, ikke ulikt en hippie. Sounden på gitaren er clean uten noen form for vreng. Bassen er en ironisk sak som høres ut som den sliter med å spille riktig. Halv-dissonerende toner og "sloppy" sound. Trommene har et driv og rytme som kan minne om bongotrommer, det spilles bare på tamene. Selve vokalen er sliten og snakkende. Morsomt hvis du ser for deg en sliten hippie i sølen når du hører Zappa synge "what's there to live for". Sounden er rotete, men det er et system, der alle instrumentene har en rolle å spille i forhold til hverandre. Det høres ut for meg som at det er brukt mye studioteknikk for å få plassert instrumenter riktig i forhold til hverandre. Den balansegangen Zappa er så god til å få til. Han får virkelig instrumentene til å snakke.

Besetning:

Frank Zappa (guitar, piano, lead vocals)
Billy Mundi (drums, vocals, yak)
Bunk Gardner (woodwinds)
Roy Estrada (electric bass, vocals)
Don Preston (retired)
Jimmy Carl Black (drums, trumpet, vocals)
Ian Underwood (piano, woodwinds)
Motorhead Sherwood (soprano, baritone saxophone)
Suzy Creamcheese (telephone)
Dick Barber (snorks)

Lyrics til "Who needs the peace corps"

What's there to live for?
Who needs the peace corps?

Think I'll just DROP OUT
I'll go to Frisco
Buy a wig & sleep
On Owsley's floor

Walked past the wig store
Danced at the Fillmore
I'm completely stoned
I'm hippy & I'm trippy
I'm a gypsy on my own
I'll stay a week & get the crabs &
Take a bus back home
I'm really just a phony
But forgive me
'Cause I'm stoned

Every town must have a place
Where phony hippies meet
Psychedelic dungeons
Popping up every street
GO TO SAN FRANCISCO

How I love ya, How I love ya
How I love ya, How I love ya Frisco!
How I love ya, How I love ya
How I love ya, How I love ya
Oh, my hair is getting good in the back! Every town must have a place
Where phony hippies meet
Psychedelic dungeons
Popping up on every street
GO TO SAN FRANCISCO...

Hotcha!

First I'll buy some beads
And then perhaps a leather band
To go around my head
Some feathers and bells
And a book of Indian lure
I will ask the Chamber Of Commerce
How to get to Height Street
And smoke an awful lot of dope

I will wander around barefoot
I will have a psychedelic gleam in my eye at all times
I will love everyone
I will love the police as they kick the shit out of me on the street
I will sleep...
I will, I will go to a house
That's, that's what I will do
I will go to a house
Where there's a rock roll band
'Cause the groups all live together
And I will join a rock & roll band
I will be their road manager
And I will stay there with them
And I will get the crabs
But I won't care

Hele sangen er ett produkt av Zappas kunstneriske geni. Han bruker masse studioteknikker, som jeg ikke har peiling på hva heter for å få til sounden han gjennomfører i sangen.

Teksten er full av ord og uttrykk som Parental Advisory hadde stemplet som Explict Lyrics. Han synger om alt fra STD's til Hasj. Det var ikke uvanlig at Zappa lot seg provosere av sensuren og skrev tekster om, og brukte metaforer rettet mot Tipper Gore, en av grunnleggerne av denne onde ordenen. Mannen hennes Al Gore er derimot en stor fan av Zappa.

Avantgarde rocken utviklet seg videre inn på 70 tallet med å dele seg i flere retninger. Alt fra musikkmaler-bandet Faust som jobbet med lyd montasjer og collager, til Can som bare improviserer og næremest er udefinerbar. Stilen utviklet seg utover 80-tallet, i nye sære retninger. Og på 90 tallet kom grungen med band som Nirvana og Pearl Jam. Avantgarde rocken ble allemannseie til slutt.