Tags:

    Arier

    Bach:

    Download file "Bach  Mass in B Minor, BWV 232 Quoniam tu solus.mp3"
    Download file "Bach Hm messe Quoniam tu solus sanctus .pdf"

    Händel:

    Download file "2-24 The trumpet shall sound - Megadeath.mp3"
    Download file "Handel The trumpet shall sound.pdf"

    Begge ariene er viderespinnende, og effekten som gjør det tydligest er de melismatiske partiene der solisten synger flere takter med 16-deler og synger bare en stavelse.

    Ex. Bach:

    Bilde 1.png

    Ex. Händel:

    (luid)


    Begge stykka er relativt muntre. Sjølv om det eine er ein Sanctus og den andre er ein lovnad om at Herren skal komma tilbake. Bach sitt verke er vanskeligare teknisk, og meir polyfont enn det som Händel skreiv. Händel sitt verk bygger på spørsmål og svar. Den ein e stemma eller solisten speler noko, og dei andre svarar. Det er lettare å høyre takten i det som Händel skreiv. Ingen av stykka modulerer. I Bach sin Arie er det ein klar B-del som går i Moll, mot det at resten går i dur. Begge Ariane har i tillegg til solist på song, og så ein solist på eit messingblåsinstrument. Händel sin Arie er meir diatonisk enn Bach sin, men det er ikkje utprega.



    Oppbygningen av Händel:

    Arien begynner med A-delen der orkesteret spiller forspill, og så kommer B-delen der solisten kommer inn. Trompeten spiller noen takter det samme om den gjorde i forspillet i del B. Når solisten synger ” The Trumpet shall sound”, så spiller trompeten. Dette er typisk for barokk.

    Orkesteret spiller mellomspill i del B. I takt 102, imiterer solisten rytmefigurene som trompeten hadde i takt 100. Så kommer et nytt mellomspill.

    Oppbyningen er A (forspill) B ( med solist) A (orkesteret spiller mellomspill) C (solisten synger noen takter a capella og til slutt kommer A-delen der orkesteret spiller.

    Inndelingen blir da: ABACA

    Oppbygningen av Bach:

    Teksten som solisten synger går igjen og igjen i de ulike delene. I del B synger han

    ” Tu solus sanctus, tu solus dominus”. I del C synger han ” Tu solus altissimus, Jesu Christe, tu,”. I del D synger har tekstene til både B-delen og C-delen.

    A (forspill med orkesteret) B (med solist) A ( mellomspill med orkesteret) C ( med solist) A ( nytt mellomspill med orkesteret) D (Solisten synger tekster fra del B og C) A( så spiller orkesteret til slutt).

    Inndelingen blir da: ABACADA

    Händel bruker mer variert tekst i arien sin enn det Bach gjør, selv om Händle sin tekst blir repetert. Man kan dele Bach sin arie opp i flere deler enn Händel sin. (luid)


    Bach og Händels arier.

    Sammenligning av Bachs ”Quoniam tu solus sanctus” og Händels ” The trumpet shall sound ”.

    Den første forskjellen som slår meg er at Bach sin arie er på latinsk, mens Händels arie er på engelsk. Dette kan rent historisk ha noe å gjøre med at de i England har den reformerte kirke, mens de i Tyskland har den romersk- katolske ( slik det også var på denne tiden). Innenfor den reformerte kirken bruker man vanligvis morsmålet under gudstjenester, mens i den katolske kirken bruker man fremdels latinsk. Siden Händel bodde i England store deler av livet er det logisk at han har skrevet denne arien, med det kristne budskapet, på engelsk fordi det var det som var vanlig.

    Melodikk og harmonikk: ” Quoniam tu solus sanctus”går i h-moll, mens ” The trumpet shall sound” går i parallelltonearten d- dur. I ” The trumpet shall sound ” er det liten bruk av løse fortegn og mye gjentakelse. Denne arien er diatonisk og den er polyfon. Det virker likevel som om instrumentene komper vokalen,bassen. Noe som er normalt i og med at vokalisten er solisten. ”Quoniam tu solus sanctus” er også diatonisk og polyfon. For meg høres du ut som om instrumentene i ” Quoniam tu solus sanctus” bytter mer på å spille en de gjør i ” The trumpet shall sound”. Det enkelte instrument har flere ganske lange pauser. Jeg synes også at instrumentene i denne arien virker mer selvstendige enn instrumentene i ” The trumpet shall sound”. Der for eksempel ( som tidligere påpekt) trompeten spiller når bassen synger at ” The trumpet shall sound”.

    Rytmisk driv: Begge ariene er helt klart viderespinnende. Begge to inneholder en del åttendedelsbevegelser og sekstendelsbevegelser , men det er mest av dette i ” Quoniam tu solus sanctus ”. Disse bevegelsene bidrar spesielt i sistnevnte arie til framdriften og flyten. Noe som gjelder begge arien er at det alltid er et instrument som driver musikken framover. Det er aldri helt stille, selv ikke i korte perioder. De lange melismatiske trillene til solistene i begge ariene bidrar også til det konstante rytmiske drivet. Begge ariene går i taktarten ¾ . I ” The trumpet shall sound” står det angitt i begynnelsen av notene at musikken skal spilles pomposo, som betyr at den skal spilles storslått og verdig. Den skal være litt pompøs. Så står det ma non allegro som jeg tror betyr at den ikke riktig skal spilles allegro. Allegro betyr raskt og muntert eller ” marsj tempo” ( 168- 200 bpm).

    Vanskelig / enkel : Jeg synes personlig at ” Quoniam tu solus sanctus” ser vanskeligere ut fordi de rytmiske figurene forandrer seg oftere. Instrumentene spiller mer mot hverandre rent rytmisk ( noen spiller sekstendeler mens andre spiller åttendedeler), enn de gjør i ” The trumpet shall sound”. Jeg tror også at Bachs arie er mer krevende nettopp fordi instrumentene er mer selvstendige.

    Stemning: Jeg synes at Bachs arie virker mer seriøs og ikke så pragende som Händels.
    Begge ariene har et kristent budskap. Bachs arie er skrevet for å prise herren, mens Händels arie handler om trompeten som skal kime ved dommedag og vekke menneskene fra sin søvn. Händels arie føles muntrere enn Bachs, noe som kanskje har noe å gjøre med at Bachs arie går i moll.

    Skrevet av Urd Varlo Larsen.

    Bach og Händels arier

    Händel skriver på engelsk, mens Bach er mer (i denne "arier med kristent innhold"-sammenhengen) tradisjonell og skriver på latin.

    Bach har skrevet for horn i d, to fagotter, basso contiuo og bass-solist, mens Händel kanskje er litt mer tradisjonell akkurat her, når han har skrevet for strykekvartett, trompet og bass-solist.

    Begge ariene er skrevet i D-dur og 3/4-takt (bortsett fra hornet i Bachs arie, som får C-dur siden det er stemt i d).

    Begge ariene har et ganske sterkt driv framover, men jeg synes Händels arie har et større driv framover enn det Bachs har. Begge ariene er viderespinnende, noe som kanskje vises spesielt i de mellismatiske partiene.

    Händels arie er ikke spesielt krevende for akkompagnementsinstrumentene, da det i stor grad er trinnvise bevegelser enten opp eller ned og greit innenfor instrumentenes rekkevidde. Nå skal ikke jeg uttale meg så voldsomt når det gjelder trompeten (da det ikke er et instrument jeg har stor kjennskap til), men spilt på en f.eks. piccolotrompet som er ment for lysere toner ville jeg ikke tro det skulle være noe problem.


    Jeg har overhodet ingen forutsetninger for å mene noe om vanskelighetsgraden på stemmer skrevet for blåsere, men jeg vil tro at Bachs arie er noe mer teknisk krevende enn Händels. Bach har en større grad av 16-deler, triller og lengre fraser som krever god pusteteknikk. Men også denne arien har en god del partier hvor det er mye trinnvise bevegelser.

    Händels arie er veldig klart delt i 3, i en slags A-B-A form, men det er ikke en da capo arie. I stedet for å ta med forspillet og gå helt fra begynnelsen av, begynner siste A-del rett på sangsolistens innsats;


    Bachs arie er ganske enkelt delt i to. Den første delen hyller gud (eller for å være nøyaktig: Herren. Da Dominus betyr herre, mens domina betyr frue) og er ganske "lystig" eller pågående. Den andre delen hyller Jesus, går i moll og har flere løse fortegn.

    Personlig liker jeg Händels arie bedre enn jeg liker Bachs. Händels arie er i mine ører lystigere og mer "levende" enn det Bachs er. Dessuten liker jeg det bedre når jeg uten videre forstår hva teksten handler om, i stedet for å måtte ty til latinordboken min (ikke at jeg ikke liker latinordboken min, jeg elsker den, men det er allikevel enklere å forstå alt med en gang).

    Skrevet av Julie Holst Pedersen