Av Maria Melkeråen
Fakta om ECM
ECM ble grunnlagt i München i 1969, av produsenten Manfred Eischer.
ECM er en forkortelse for ”Edition Contemporary Music”. Dette selskapet ble en kanal for en europeisk, romantisk kammermusikalsk trend, en ”intellektuell” gren av jazzen med røtter blant annet i Bill Evans ideer. Klang, detaljer og klarhet, ble en viktig del i lydproduksjonen, der den norske teknikeren Jan Eirk Kongshaug spilte en viktig rolle.
ECM er kjent for den sounden som de presenterte, der slagordet var ”den vakreste lyd nest etter stillhet”, som ble ledet av impresjonistiske landskapsbilder på plateomslagene. Selve sounden har trekt litt i retningen mot noe ”europeisk” og ”nordisk”.
Dette gjenspeiler seg ganske godt i f.eks. Jan Garbarek´s musikk. Når jeg hører musikken hans får jeg en slags etnisk følelse og ser for meg ”naturbilder”, som f,eks åpne landskaper som finnmarksvidda.
Her er et utdrag fra et intervju med Jan Garbarek der jan forteller om den spesielle sounden: ”Det er vel delvis Jan Erik og delvis spillemåten vår, trur jeg, som gjør det. At det var klaff på det, altså. Musikken har jo forandret seg da, etter hvert. Den er jo ikke makan nå” (intervju 22.02.91).
Så det som gjør platene som er spilt inn hos ECM så spesielle, er selve innspillingen og mikseprosessen. Om Manfred Eicher er det sagt at: ”han legger stor vekt på å ta vare på det klangmessige særpreget i de enkelte instrumentene og de individuelle forskjellene i tonen hos de enkelte musikerne. Han er nøye med å lytte til instrumentenes overtoner og prøver å gjenskape en levende og luftig klang. Han er også veldig opptatt av å ta vare på romdimensjonen i musikken. Han er bevisst på bruken av opptaksstudioets muligheter til å spre instrumentene i lydbildet, forsiktig men ved gjennomtenkt bruk av ekko og etterklangseffekter, klarer han å gjenskape en dybdedimensjon i musikken som stort sett forsvinner i vanlige plateopptak” (Eikeland/ Jarning, 1980).
Studioproduksjonen blir på denne måten, en del av sound- estetikken hos ECM- artistene. Men dette ble jo uttalt på 1980- tallet, og siden den gang har musikkteknologien utviklet seg videre. Kanskje den mest revolusjonerende nyvinningen er overgangen fra analoge til digitale innspillingsteknikker.
Resultatet av denne overgangen blir at det i dag blir større muligheter til å få fram de overtonerike nyansene i instrumentklangen, som det tidligere var vanskelig å framheve. En annen ting er at etterklangs og ekkoeffektene gjennom fullstendig elektronisk og digital klangbehandling, får en mye finere oppløsning av bl. overtonene. Dette skaper muligheten til å skape en akustikk som man for eksempel finner i en katedral.
Gjennom digital teknikk gir det en mulighet for å forflytte instrumentene innbyrdes med tidelssekunder. Dette åpner for å manipulere tidsutrykket, for så å skape en annen romdimensjon i innspillingen. Slike forhold skaper den åpne og luftige klangen i ECM- innspillingene, der tonene ”lever” litt i et stort klangrom.
Arild Andersen nevnte i et intervju : Det som kjennetegner ECM er at lydbildet blir litt gjennomsiktig, hvor ingenting blir borte, der bl.a. topp- og bunnfrekvens kommer tydelig frem.
Men hva er bakgrunnen for ECMs soundestetikk, og hvor er det Manfred Eicher inspirert fra? I et intervju snakker Eicher om kjente musikere fra jazzhistorien, bl.a. trompetisten Miles Davis og pianisten Bill Evans, som inspirasjonskilder for utviklingen av ECMs soundestetikk.
ECM filosofien framhever forskjellige sider som: det vakre, estetiske, poetiske, romantiske og cool- uttrykket fra jazzen på 1970- tallet.
Plateselskapet har en høy status blant musikere, og er kjent for å ha en høy kvalitet.
Kjente artister som har spilt inn her er blant annet: Keith Jarrets, Chick Coreas, Jan Garbarek, Terje Rypdal, John Surman, Eberd Weber, Pat Metheny og Egberto Gismonti.
ECM har ikke bare gitt ut jazz, men også mer etnisk musikk fra hele verden, og de etablerte en avdeling for klassisk musikk i 1984.
Jan Garbarek, som er en kjent saksofonist og komponist, har spilt inn mye hos ECM. Han representerer den atmosfæriske og den melodiske jazzen. Han ble et symbol på europeisk, nordisk jasstemme med et litt cool- uttrykk. Men uten veldig sterke følelsesutladninger, men allikevel full av stemning med en høy intensitet.
Poverponit
München 1969
Manfred Eischer
Sentral kanal
Europeisk, romantisk kammermusikalsk trend
Veldig populær
Mange kjente artister
”Den vakreste lyde nest etter stillhet”
Impresjonistiske landskapsbilder
Etnisk uttrykk
Part 1, Molde
Klang, detaljer og klarhet i lydproduksjonen
Ren, klar og åpen klang
Jan Erik Kongshaug
låtene spesielle - innspillingen og mikseprosessen.
”Han legger stor vekt på å ta vare på det klangmessige særpreget i de enkelte instrumentene og de individuelle forskjellene i tonen hos de enkelte musikerne. Han er nøye med å lytte til instrumentenes overtoner og prøver å skape en levende, luftig klang.
Han er også veldig opptatt av å ta vare på romdimensjonen i musikken, og på bruken av opptakstudioets muligheter til å spre instrumentene i lydbilder, ved bruk av ekko og etterklangseffekter. Han klarer da å gjenskape en dybdedimensjon i musikken som stort sett forsvinner i vanlige opptak”
Lytteguide til Jan Garbarek "Molde Canticle - part 1"
Perkusjon i starten (vind). Naturtrekk
Litt etnisk følelse
3.55. ”bjeller” (slags ”etniske instrumenter”)
Lytteguide til ”Molde Canticle - part 2”
0.00- 3.35: gjentar synthen et samme mønster, og grunnen til det kan ha med overtoner å gjøre.
0.50-1.30: Her syns jeg at du kan spesielt høre at tonene henger litt igjen ette saksofonen. Dette skaper litt den akustiske katedral følelsen.
2.40-2.46: Lang tone som klinger veldig åpent og klart.
2.00-3.00 intensiteten byges opp igjen. Der saksofonen klinger veldig godt i et slags ”åpent rom” med den akustiske følelsen.
Lange toner klinger så klart. (2.40-2.46)
3.05 alt tas ned og synthen kommer mer tydelig fram, men bygges videre oppover med synthen som tydelig framgangsmotor.
3.30 bygges alt oppover og intensiteten stiger
3.55-4.33. Saksofonen har en frihet der Garbarek improviserer fritt, og der intensiteten stiger, og du får kanskje en følelse av at du er i rommet som det blir spilt i.
4.33 -5.47: Alt tas helt ned igjen og avsluttes rolig.
Her er Power Point presentasjonen som ble vist for klassen