New Romantics

80-årenes nyromantiske bølge

Hva er New Romantics? 

Vanskelig å definere
Motebevegelse i England på 80-tallet
Likheter til 70-tallets glamrock
Menn framstod som feminine og damete i klesstilen
Brukte sminke
Quiff var den populære frisyren
Utgangspunkt i Londons klubb og diskomiljø
Representerte ikke noe opprør, men videreførte tidligere stiler
Holdning og livsstil

Synthens framvekst

Hva er egentlig en synthesizer? For å ikke gjøre det for vanskelig kan vi se hva Wikipedia sin definisjon er.

"A synthesizer (or synthesiser) is an electronic instrument capable of producing a variety of sounds by generating and combining signals of different frequencies" - Wikipedia. 

For å gjøre det enda enklere kan man si at en synthesizer er et slags elektronisk piano med mange forskjellige lyder. Det kan være alt
fra trommelyder til gitarlyder og strykere. Mens man tidligere måtte ha spesiell software for de forskjellige syntesizerne kan man i dag bruke en vanlig datamaskin og kjøpe enkle ferdige synthlyder. Men hvordan fikk synthesizeren sitt gjennombrudd?

Den første synthesizeren kom i 1876 og den var oppfunnet og utviklet av Elisha Gray. Denne skulle ikke få den samme betydningen
som den revolusjonerende syntheziseren til Robert Moog som kom på 1960-tallet. Den ble så brukt av Wendy Carlos´ "Switched-On Bach"
i 1968. Carlos´ spilte en viktig rolle for å få den klassiske musikken over på et elektronisk plan. Dette ble et gjennombrudd for Moogsynthesizeren og det dannet grunnlag for den senere pop-musikken. Synthesizeren utviklet seg stadig og utover 70-tallet ble det
vanlig med bærbare sythesizere, som gjorde det lettere å bruke de under konserter. Denne utviklingen var svært viktig for New Romantics
og er noe av grunnen til at sjangeren vokste fram. Synthesizeren er det absolutt viktigste instrumentet i New Romantics sjangeren. 

                                                                  Synthesizeren som ble brukt av popbandet Duran Duran.

Kjennetegn i og rundt musikken

Enkel og melodiøs pop

Refrengsentrert musikk med discopreg

Glamorøst image

Synthbasert musikk

Produsentene, reklameagentene osv. hadde mye makt

Designet for diskotekene og MTV

Markedsdominert

Musikkvideoer ble viktig

Tenåringspublikum som målgruppe

Popbandene

Spandau Ballet 1978

Opptatt av mote og image

Eksperimenterte med soul og funk

”True” 1983

Culture Club 1981

”Karma Chameleon” 1983

Mer originalt band med inspirasjon fra østen

Flyttet grensene

Zang Tumb Tuum

Produsenter ble nøkkelpersonene

Trengte ikke musikere

Trevor Horn

Frankie Goes To Hollywood - ”Relax”

Forbudt i BBC

Toppet de britiske listene i 1983

”Relax”  

Refrengbasert

Synth, synth, synth og synth ....

Sentrert rundt en hovedakkord E(m)

Hele sangen er produsert av Trevor Horn

Bare vokalisten som faktisk var med på innspillingen.

Varierer mellom et hovedtema og et sidetema

I sangen "Relax" finner vi mange stiltrekk fra discoen. Discoen kjennetegnes ofte ved repeterende rytmiske figurerer over en monoton puls. Noe av det samme finner vi i "Relax". Det er flere repeterende figurer, selv om de i denne sangen er mer "fri". Den monotone pulsen finner vi også igjen i sangen, selv om bassen ikke har den samme rollen som i discoen. Her spiller ikke bassen noe riff, men den ligger på samme tonen og holder pulsen. Trommesoundet er som i discoen også bearbeidet. Trommelyden er også nesten alltid laget av en synthesizer som jeg tidligere var innom. I discoen ble wah-wah pedalen for gitar et viktig kjennetegn. Dette finner vi også igjen i New Romantics sjangeren, men nå blir ofte effektene lagt til de ulike synthesizerlydene. Selv om "Relax" bærer mye preg fra discoen er den også "for ut sin tid". Det jeg mener med det er at flere elementer som er i bruk i sangen blir i dag brukt i house og techno. Først og fremst 
de forskjellige og bearbeidede lydeffektene, men også den dunkende bassen som vi hører. Disse elementene og særlig bassens funksjon er viktige i dagens house og techno. 

"Relax" som kunsnerisk produkt

"Relax don't do it
When you want to to go to it
Relax don't do it
When you want to come
Relax don't do it
When you want to suck to it
Relax don't do it
When you want to come
Come-oh oh oh

But shoot it in the right direction
Make making it your intention-ooh yeah
Live those dreams
Scheme those schemes
Got to hit me
Hit me
Hit me with those laser beams"

Det finnes flere måter å tolke teksten på "Relax". Den ene måten er å tolke teksten som 
en del av det musikalske. Det vil si at teksten ikke har et politisk eller et spesielt budskap overhode,
men at den er der fordi det trengs. Teksten er catchy og fengende, og den er lett å få på hode. 
Hvis man tolker teksten på denne måten tenker man at melodien er skrevet først, og at deretter er
teksten skrevet for å passe de forskjellige stavelsene. Og det er en ting å legge merke til på "Relax". 
Teksten passer kjempe bra til melodien, men vokalisten gjør også en del av jobben. Han strekker
og tøyer de forskjellige ordene slik at de skal passe enda bedre til melodien. 

En annen måte å tolke teksten på er at den er en protest mot USA og Sovjets langvarige atomkappløp.
I 1981 kom Reagan til makten i USA og da begynte de igjen opprustingen av atomvåpen. I 1983 kom "Relax"
ut og det er like etter at Reagan kom til makten. Hele teksten på "Relax", og tittelen kan derfor tolkes som en 
beskjed til de øverste politiske lederne om å ta det med ro og ikke la nervene ta overhånd. Dette gjelder 
mesteparten av teksten i sangen. Men i det andre avsnittet av teksten ovenfor er det vanskeligere å tolke hva det
kan bety. Jeg føler at det er et avvik fra resten av teksten som kunne ha handlet om atomkappløpet. 

Det fører oss inn på en tredje tolkning. Et kjærlighetsforhold mellom to homofile mennesker,
og om å ikke la følelsene ta overhånd. Dette gjenspeiler seg i musikkvideon,
som er filmet på en homseklubb. Da handler hovedteksten om å holde seg fra sine lyster og å gjøre 
det som samfunnet helst ser at man gjør. Nemlig være heterofil, gifte seg, å få barn. Det andre avsnittet
bryter da med det første. At man skal gjøre det man vil, leve sine egne drømmer og ikke la noen andre 
enn seg selv bestemme over sitt eget liv. Selv om det på den tiden var mange som synes at homofili var greit
var det allikevel vanskelig for mange. Selv i dag er det flere som sliter. Da kan dette tas med i betrakningen
og man kan tro at "Frankie goes to hollywood" ville ta et oppgjør med det. 

Jeg tror personlig først og fremst at teksten er blitt laget til melodien. Sangen er en partylåt som ungdommer
på den tiden, og fortsatt i dag digger. Derfor tror jeg at sangen først og fremst er laget som et kommersielt 
produkt for å selge best mulig. 

”Relax” - Soundanalyse

Hele sangen bærer preg av synthlyd

Mye ekko på stemmen

”Gjør til stemmen”

De forskjellige instrumentene og lydene glir over i hverandre

Stereo lyd på alle instrumentene

Mye bruk av phaser og delay

”Relax” – Lytteguide

·00.01 – Synth fader inn. Et ”teppe av lyd” med grunntonen i fokus. Gitar spiller grunntonen. Mye bruk av klangeffekter; ekko, vibrasjon ol.

·00.05 – Sangeren kommer inn. Mye ekko på stemmen. Lydteppet ligger fortsatt. Synth spiller en lys tone, som kan høres ut som en stemme.

·00.12 – Synthbassen kommer inn. Den spiller åttendeler med sterk betoning på slaget, mens etterslaget kan oppfattes som et ekko. Shaker som dobler bassen. Synth spiller det samme som tidligere, men flytter seg opp en tone. Synth spiller en lys tone, og senere kommer det flere synthlyder, hvor alle er sentrert rundt grunntonen. Vokalen improviserer.

·00.24 – Synthstemme som fader inn fra det lave registeret. Bruk av phaser og klangbehandling. Ikke ulikt fra dagens house og technoeffekter.

·00.28 – Hovedtema. Sangen er bygd ut i fra dette. Enkel melodi, men veldig fengende. Fortsatt mye ekko på stemmen. Perkusjon kommer inn i form av klapping, og slag på tamtam trommer. Også en perkusjonstemme som følger hovedstemmen og cymbalslag på noen av enerslagene.

·00.45 – Instrumentalt sidetema. Perkusjonen fra hovedtemaet forsvinner. Synthblåsere som spiller rytmisk likt som perkusjonsstemmen på hovedtemaet, etterfulgt av gitarriff. Andre gang blir gitarriffet doblet av synthstemmer. Vokalen repeterer siste teksten på hovedtemaet.

·00.53 – Hovedtemaet gjentas. 2. Stemme kommer inn og synger tersen over hovedvokalen.

·01.10 – Instrumentalt sidetema. Gitarriffet som tidligere, doblet av dyp synth. Vokaleffekter i form av ”ah” og vokalisten improviserer. Etter hvert overtar synthstemmer for gitaren, mens synthblåserne spiller en variasjon av det de tidligere spilte.

·01.25 – Sidetema rundt akkordene E-moll, D-dur, C-dur og A-dur. Kompet fortsetter som tidligere, mens en synth spiller improvisatoriske 16-deler i et lyst register. Når vokalisten synger ”Laser Beams”, imiterer synthen en laserlyd.

·01.41 – Instrumentalt sidetema som tidligere.

·01.58 – Variasjon av hovedtemaet. Roligere, og delvis uten vokal. Synth som spiller akkordene på etterslagene. Bare shaker. Ikke samme intensitet, men bassen driver fortsatt det hele med sine 8-deler.

·02.15 – Trommebreak med masse lydeffekter, som leder inn til en variasjon av det instrumentale sidetema. Også her blir gitarriffet doblet av en dyp synth. Gitarsolo til en viss grad. Clean lyd, country lignende. Synthblåsere kommenter.

·02.35 – Variasjon av hovedtemaet. Til å begynne med to stemt, med en stemme som hermer etter hovedstemmen. De to stemmene overtar for hverandre og mens den ene feider ut, overtar den andre. Nå litt mer perkusjon, men fremdeles ikke like drivende som i begynnelsen.

·02.52 – Synthsolo som varierer over det instrumentale sidetemaet, men uten gitar og blås. Det hele roes ned og forsvinner ut med en laserlignende lyd.

·03.08 – Det instrumentale sidetemaet innledes med et ”whoa” fra vokalisten. Mye lydeffekter som eksplosjoner osv. Improvisasjon fra gitar.

·03.25 – Hovedtemaet, men det blandes også inn elementer fra det instrumentale sidetemaet, blant annet at synthblåserne kommenterer.

·03.43 – Outro. 16-deler på dus. Masse lydeffekter. Eksplosjoner, laserlyder og en synth som parallellfører akkorderfør vokalisten avslutter det hele med et utbrudd, med menn som roper sammen med han. Låten slutter med ekkoet til vokalisten.

Kildeliste

Molde, Audun, Salvesen, Geir: Ekko 2. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2000. 1.utgave, 2. Opplag

Blokhus, Yngve, Molde, Audun: WOW - populærmusikkens historie. Universitetsforlaget, Oslo 1996.

http://no.wikipedia.org/wiki/New_Romantic