Jazzrock
Røtter:
Noen ti år etter den elektroniske revolusjonen, våget jazzen å ta i bruk elektroniske instrumenter. Jazzen ble forbundet med å spille akustisk og det ble derfor en utfordring å ta opp jazz elektronisk. Det ble også noe undring om det menneskelige og spontane i jazzen, om det kom til å bli forandret på.
Samtidig som jazzen utviklet seg fra cool jazz, hard bop og modal jazz til fri jazz, ble rockesjangeren mer og mer populær til og med blandt jazzutøverne. Sjangrene smeltet sammen. Sammensmeltingen skjedde på en naturlig måte siden begge sjangrene hadde røtter fra worksongs, blues, gospel og rhythm and blues.
På 60-tallet ble det voldsomt populært med gitarsoloer. Noe som smittet over til jazzen.
Utøverne Jimi Hendrix og Peter Green
Miles Davis og co sitt album Bitches Brew regnes som den begynnelsen på jazz rock / fusjon stilen. Der mange av stiltrekkene blir tatt i bruk. .
Kjennetegn
Det ble mer sentralt med gitar i sentrum og bruk av instrumenter slik som i rock.
Swingfølelsen er byttet ut med rockpreget rytmikk
Gitaren ble mer som et melodiøst og fargende instrument istedet for et rytmisk.
Hammondorgelet ble tatt i bruk, den ga råere lyd enn pianoet.
Tangenter og gitar fikk en mer ledende og dekorerende rolle mens bass og trommer beholdt rollen som rytme- og tempoholder.
Det blir brukt avanserte rytmer.
Blander også av og til med andre sjangrer/musikk kulturer. F.eks World musikk. Mahavishnu har brukt mye av dette. Skaperen av det bandet er veldig inspirert av indisk kultur. Mahavishnu betyr kraft og rettferdighet.
Bitches Brew
Davis ville nå ut til et større publikum, selv om han var ganske stor på jazzfronten. Bruken av jazz, rock og elektronikk i en og samme låt/plate var ganske uvanlig. Jazzen hadde holdt seg akustisk en stund. Mange av Davis tidligere tilhengere mente jazzkarrieren hans endte her. Det ble brukt store akkorder på pianoet og dissonerende harmonikk. Davis brukte wahwah pedaler til trompeten, tydeligvis inspirert av Hendrix wahwah lyd på gitaren. Innholder rockepreget rytmikk. Høye toner.
Stiltrekkanalyse
Mayonnaise av Headhunters
Link til "Mayonnaise" (Spotify)
I sangen Mayonnaise er det tydelig at det er høy bruk av elektronikk og elektroniske lyder noe som var uvanlig i jazzen. El-gitaren står tydelig i fokus i begynnelsen. Mot slutten spiller saksofonen i høyt regiser, noe som også Miles Davis gjorde i Bitches Brew. Det er større fokus på groove og trommene har blandet jazz med mer rockelignende beat.
Under jazzrock/fusjon sjangeren var det ikke uvanlig at de
begynte å bevege som mot andre sjangre enn jazz og rock, fordi fusjon betyr å
smelte sammen. Og det ble ofte blandet inn orientalske/spanske/folk inspill. Slik
som jeg kan høre, går det ikke så mye ut og inn i så mange stiler. Kanskje den
nærmer seg mot funk.
Headhunters 1973:
Det er et amerikansk funk jazz fusion band rekrutert av Herbie Hancock.
Besetningen:
Herbie Hancock (Fender
Rhodes og Synthesizer)
Bennie Maupin (Soprano,Tenor Saxophone, Saxello, Bass Clarinet, Alto
Flute)
Paul Jackson (Bass Guitar and Marimbula)
Harvey Mason (Drums)
Bill Summers (Percussion)
Head Hunters platen solgte mer enn Bitches Brew og ble
utrolig populær.
En hører tydelig her at det er jazzmusikere som har tatt til seg litt av rocken, enn at det er rockemusikere som har tatt til seg jazz. Rockemusikere som har tatt til seg jazz er f.eks Frank Zappa og Blood, Sweat and tears, der de brukte mer blåsere enn det som var vanlig i rock.
Soundanalyse
Soundet jeg har valgt er det mellom 4.50 til 4.52. Det er fordi da er intensiteten på sitt høyeste. En hører lett relasjonen mellom jazz og rock. Samtidig som vi hører temaet og alle instrumentene er involverte i den delen. Den representerer også slutten av utviklingen av sangen. Det inntrykket jeg får er at sangen er spilt inn på studio. Noe som ble vanligere etter den elektroniske revolusjonen innen jazzen. På lydklippet, høres det ut som at alle instrumentalistene gir alt. Men tangentene og gitar blir noe i bakgrunnen.
Saxofonen: Spiller hovedtemaet i normalt tempo, men det høres raskere ut siden de rytmiske instrumentene har blitt både friere og mer intenst. Ikke lenger så mye i forgrunnen, men ganske langt fremme fordet.
Rhodes/synth: Vi hører både den rytmiske rhodesen, også er det en annen lyd jeg ikke helt klarer å spesifikisere men som jeg kaller for synth. Den har en veldig lys skingrende tone. Hermer etter saxofonen, muligens både for å fremme melodien og øke intensiteten.
Gitar: Det blir lagt på en eller annen effekt at gitarlyden er blitt ganske ukjennelig. Den er med den skingrende lyden på å herme etter saksofonen. Høres nesten litt ut som et blåseintstrument selv.
Bass:
Holder tempoet med en slags lang-kort-lang-kort rytme. Allikevel ikke swing.
Trommer:
Her syns jeg trommene er ganske spesielle. Selv om de blir variert og improvisert utover hele sangen. Så syng jeg trommedelen her minner meg om en slags metalliknende trommer. Kanskje det er den hyppige basstrommen som gjør det? Det er også brukt noe jeg mener høres ut som china-symbal tidligere i sangen, noe som ofte er brukt i metal.
Kan vel oppsummere at dette virkelig er definasjoen på organisert kaos.
Kilder
Internettsider
http://www.liraproductions.com/jazzrock/htdocs/albums.htm
http://jazzhistorie.files.wordpress.com/2009/01/modern-jazz_synopsis.pdf
http://soulfunkjazz.wordpress.com/2009/03/20/the-headhunters-straight-from-the-gate-1977/
http://www.press.umich.edu/titleDetailDesc.do?id=17500
Bøker: Ekko2