-Foredrag i powerpoint
Stilhistorie:
- 2. Verdenskrig, swing-æraen forbi, jazzen tar en annen retning en populærmusikken:
mens swing/storband – æraen var en epoke der jazzen var veldig populær med mye show og dans, så ble bopen en musikkstil som var mer vanskelig tilgjengelig. Mindre visuelt appell, mindre sangbart,mindre scener og mindre dansbart.
- New York og ”Mintons Playhouse” ble det nye sentrum for utvikling av den nye
stilarten, med Charlie Parker og Dizzy Gillespie i spissen.
- Selve ordet bebop er et onomatopoetikon og stammer fra det og synge bop fraser og var også tittelen på en Gillespie – komposisjon fra 1946
- Videreutvikling av swing.
- mange mente de ”ødela” jazzen, viktig for utviklingen av jazzen.
-Sentrale musikere i denne perioden var:
Dizzy Gillespie(trompet), Charlie Parker(alt.sax), Bud Powell (piano), Thelonius Monk(piano), Max Roach, Sarah Vaughan (sang), Ella Fitzgerald (sang) Charles Mingus (bass)
Stiltrekk:
-Virtoust spill = vanskelig tilgjengelig for publikum
-Comboer blir igjen dominernde, lite vekt på nedskrevne arrangementer (imt.storband)
-Mye bruk av altererte akkorder og reharmoniserninger
-komplekse melodier og komperytmer
-uvante, hissige aksentueringer (7, 9,11 <3, 13)
-asymetriske improvisasjoner, lange linjer på tvers av perioder, vekt på 7 + og alter.
-nyskapende tilnærming til melodikken i forhold til storband og swing.
- Musikernes særegne spillestil blir fremhevet i større grad enn tidligere.
Avansert improvisasjon og nye akkorder
-Trompet, klarinett og trombone som improviserte fritt i New Orleans-jazzen og dens two-beat-komp, ble i bebop byttet ut med saksofon og trompet som ofte spilte unisont. Blant de mest markante musikerne innenfor denne perioden finner vi ekstremt mange saksofonister og trompetister, med Charlie Parker og Dizzy Gillespie i front. Sax og trompet spilte mye unisont, eller improviserte over en rask swing rytme, dette gjorde at trommene utviklet en annen spillemåten i forhold til storbandtiden, i bopen begynte de mye mer å holda "timekeeping" på "ride"symbalen. Brukte skarp og basstromme til aksenter.
Harmonikken
Låten Cherokee var en av favorittene til Charlie Parker på grunn av alle de harmoniske skiftene, senere når han spilte den inn kalte han den bare koko.
Akkordene alterert og reharmonisert, kompliserte melodiske linjer over akkordskjemaet
Donna Lee
Skrevet av Miles Davis i 1947, reharmonisering av standardlåten Indiana. Mange av bebop komposisjonene var reharmonisering er basert på 12-takters blues skjema eller tideligere standard låter. ”All the things you are” ble også et viktig utgangspunkt for mange av bebop-låtene. Andre eksempler på reharminisering av standardlåter:. f.eks. Ornithology ble skrevet over how high the moon, Besetning: Miles Davis (trompet), Charlie Parker (saksofon), Bud Powell (piano), Tommy Potter (kontrabass), Max Roach (trommer). Dette var en typisk besetning for bebop ensemblene. De små ensemblene ga mer rom til hvert instrument i forhold til soloer og utforsking av det harmoniske og det tonale språket.
(Lydfilen og selve filmen er ikke den samme)
Melodikk og harmonikk
- Unisont spill: Trompet og saksofon spiller temaet unisont.
- Utvidet og avansert tonespråk: Improvisasjonsdelen legger vekt på
- Trinnvise sprang opp og ned
- Løse fortegn og oppløsningstegn, kromatikk, vanskelig å spille og lite sangbart
- Virtuost
- Altererte akkorder: (#)7, 9,11, 13,
- Bruker hele registeret (blåserne)
- ikke bruk av ”call and response” som var et typisk trekk fra de slave musikk og bluesen.
- Utvidet akkordene og med modulerende 2-5-1, kvintganger i bassen
- Tritonussubstutisjon ble mye brukt, også i akkordskjemaet på Donna Lee. Dominantakkorden byttes ut med akkorden som ligger en tritonus opp. Disse akkordene deler to toner, der tersen i grunnakkorden er septimen i tritonusakkorden og septimen utgjør tersen tritonusakkorden. Dette er med på å skape en bredere harmonisk kompleksitet som bebopens musikere var på jakt etter.
Rytmikk
-avanserte rytmiske
-Walking - Bass gjennomgående på åttendedelene i et ekstremt hurtig tempo, virtuost, dette kom med swingen, men ble her mer fremtredende.
Trompet og sax på 8 - deler, 16 - deler og trioler.
Timekeeping på ride cymbalen, rask swing, crash brukes mye.
Synkopert
- intrikate rytme seksjoner
Rytmisk driv, lekent, intenst, fills. Trommene fikk en større funksjon og var ikke redd for å vise seg fremme i lydbilde med dramatiske crash og et stort overskudd og lekenhet som var med på å skape det intense, uforutsigbare lydbildet i bebopen.
Improvisasjon
- Fokuserte mer på improvisasjon over akkorder, kirketonearter
- Kromatisk,
- Dissonante akkorder, fokus på (#)7, 9, 11 og 13, akkordbegrepet ble videre utvidet fra swingen som først begynte med firklanger.
- Frasene føles ”tilfeldig oppdel” og de var asymetriske i forhold til akkordskjemaet, de spilte ikke lenger 4 eller 8 takter før ny frase eller ny solo som tidligere var vanlig.
- Selve rekkefølgen på soloene fikk en klar form der blåseinstrumentene som ofte bestod av saksofon og trompet spilte solo først før evt. piano, bass eller trommer til slutt (bass og trommene spilte ofte ”chase”) før hovedtemaet ble gjentatt. I Donna Lee ser vi de følger denne rekkefølgen, men har utelatt chase og tromme- og bassolo.
Andre generelle stiltrekk i bebopen
Break – Night in Tunisia (1:15), her hører vi resten av ensemblet stopper å spille og Charlie Parker spiller en kort solodel i et ekstremt høyt tempo. Akkurat denne solodelen er faktisk blitt så anerkjent at det er skrevet doktorgrader om den!
Chase: De forskjellige solistene veksler solo med f.eks. 8 eller 4 takter hver, ofte med trommer mellom hver solist. I låten ”Leap Frog” hører vi et godt eksempel på dette fra 1:40 |
Legg også merke til hvor tydelig skuespilleren illustrerer den intense diskusjonen som foregår mellom Charlie Parker og Dizzy Gillespie.
Allusjoner: Det var vanlig å bruke små melodifraser fra andre låter i soloene, dette ble naturlig fordi mange av bebopens komposisjoner var bygd på tideligere blues- eller standardlåter. I låten "Ornithology" som ble skrevet over "How High the Moon" brukte for eksempel Ella Fitzgerald ofte små fraser fra "Ornithology" når hun improviserte over "How High the Moon", og omvendt.
Soundanalyse
-Fra 0:05 – 0:07, her hører vi alle instrumentene, representerer sounden i resten av låten.
-Ingen oppmikkede instrumenter, lyden har derfor et akustisk preg.
- Lite sustain, lyden dør fort ut i de ulike instrumentene.
- Ingen klang behandling, lite utviklet opptaksutstyr som ikke klarar å fange opp all klangen som instrumentene i utgangspunktet bærer.
- Trompet og Saksofon: forgrunn, høyt leie, fremme i lydbilde, skarp, ubehandlet
Piano: Mellomgrunn, myk klang, mellomregister, lite sustainBass: bakgrunn, lavt leie, tydeligere anslag enn toner
Trommer: bakgrunn, dempet, myk klang
Virkning: Klar forgrunn, ekte og gammelt. Mange av dagens jazzmusikere foretrekker denne naturlige, ekte sounden også på opptak gjort i dag.
Låten som kunstnerisk og estetisk produkt.
-Virtuositet, musikalsk overleggenhet er viktige stikkord når vi snakker om bebopens musikere og soloer. Dette fører til et nytt syn på jazzmusikken og jazzmusikerne som før hadde blitt sett på som mindreverdig i forhold til den europeiske musikken. Bebopen fikk mer oppmerksomhet fra Europa. Musikken fikk en selvstendig kunstnerisk verdi og jazzmusikerne ble i større grad sett på som kunstnere og ikke lenger en underholdningsartister.
- Vanskelig tilgjengelig, fokus på det musikalske. Jazz hadde ikke lenger status som populærmusikk som den tideligere swing- og storbandmusikken hadde. Det var musikk som krevde et musikalsk lyttende publikum. Den hadde ingen funksjon som bruksmusikk som tidligere der storband og swing ofte først og fremst ble brukt til dans.
- Humor, lekenhet, oppfinnsom, nyskapende, banebrytende. Viltige stikkord for jazz generelt ble i bebopen veldig fremtredende.
Mediering
- Som tidligere nevnt fikk musikken verdensomspennende anerkjennelse
- Bebopen utviklet mange av de jazzkonvensjonene som blir brukt i dag som: jamkultur, rekkefølge på soloer med bass eller trommesolo til slutt, chase.
- Markerte store sosiale skiftninger i den Afroamerikanske miljøet, de svarte var ikke lenger bare en klasse.
- Melting-pot, bebopen brukte mange elementer og var inspirert av komponister som kom fra andre kulturer. Jødiske komponister av standardlåter, cubanske perkusjonister og europeiskmusikktradisjoner.
-Revolusjonerende noen mente beboperene ”Ødela” jazzen med sitt dissonarende tonespråk.
- Viktig for utviklingen av jazz
- Rock var særlig inspirert av de virtuose, hurtige solopartienene
- Hipp, høyst aktuell musikk i dagens jazzmiljøer
Kort sagt så var bebob en retning som utviklet seg fordi, storband blei for streit, for kjedelig, for lite improvisasjon, for store band. Så de begynte da å jamme på klubber osv, med mindre besetninger, lengre soloer, høyere tempo, utvidede akkordene og rekkefølge på soloer med bass eller trommesolo til slutt. Bebop miljøet var også sterkt preget av dop, Charlie Parker døde i en alder av 35.
Kilder
http://www.nvr.org/lookingatjazz/content.php?sec=programs&sub=essays&program=5
http://en.wikipedia.org/wiki/Ornithology_(composition)
http://en.wikipedia.org/wiki/Charlie_Parker
http://en.wikipedia.org/wiki/Donna_Lee
http://www.songtrellis.com/sounds/viewer$632 lydfil donna lee
http://www.songtrellis.com/picture$768 akkorder
http://en.wikipedia.org/wiki/Bebop