Singer/songwriters er ikke et musikalsk begrep eller en stilbetegnelse, men mer en merkelapp på en stor bevegelse innen popmusikken på begynnelsen av 70-tallet. Da var det nemmelig mange, hovedsaklig hvite, artister som fikk sine gjennombrudd. Selv om disse artistene var meget ulike og hadde forskjellige inspirasjonskilder og ulike personlige særpreg, hadde de også en del fellestrekk.
- Alle skrev sine egne tekster og melodier, og akkompagnerte seg selv på piano eller akustisk gitar. De videreførte en visetradisjon i popmusikken (som var forskjellig fra folkrock-bevegelsen på 60-tallet, men likevel en inspirasjonskilde, det dreier seg om musikk hvor videreføring av tradisjoner er et nøkkelelement).
- Teksten hadde stor betydning, og en kan se en tydelig dreining mot det individualistiske (i motsetning til 60-tallet, hvor de ofte var veldig rettet mot politikken og samfunnet).
- Viseinspirert, men her ble det musikalske håndveket ble mer vektlagt, og var mer sofistikert enn tidligere. Det gjaldt arrangementene som ble større, og mer omfattende med flere instrumenter.
- De henvente seg til et relativt voksent publikum, med en viss intellektuell appell. I motsetning til ungdomskulturen som fokuserte på image, var imaget til disse artistene å være helt vanlig, ”å ikke ha noe image”.
Til tross for noen fellestrekk hadde disse artistene svært forskjellige musikalske utgangspunkt. Flere av artistene, hvor Carole King, James Taylor og Elton John nevnes, representerte linjer tilbake til Tin Pan Alley. Dette var en komponistsentrert musikkultur hvor de la vekt på å skape lyriske, sangbare melodier. Melodiene besto ofte av treklanger eller trinnvise bevegelser. Funksjonsharmonikken ble brukt på en annen måte (ofte bruk av modulatoriske kadenser som 2-5-1). Den firedelte formen, AABA, ble standardformatet.
Andre låtskrivere som Joni Mitchell, Paul Simon og Leonard Cohen hadde sin bakgrunn i folk-musikken og var preget av det. Typisk for denne stilen en vokalist med akustisk gitar som akkompagnement, sangene var enkle – tekstinnholdet var det viktigste. Da Bob Dylans karriere ebbet ut på slutten av 60-tallet, ble det et slags tomrom, som var åpent for de mange nye visesangerene.
"It's Too Late" - Carole King
Nå skal vi se nærmere på låten ”It’s Too Late” av Carole King, og finne noe av det som kan være stiltrekk for denne bevegelsen. Under er de første fire taktene av introen transkribert.
Som vi ser i denne introen har pianoet en sentral rolle. Dette er typisk for singer/songwriters i og med at det bygger på en visetradisjon hvor kompeinstrumentet er det mest sentrale instrumentet, sidestilt med vokalen. Ut i fra transkipsjonen kan en se at gitaren dobler pianoets basstemme. Dette går igjen flere ganger i løpet av låten. Pianoet blir også brukt som et rytmeinstrument, siden det skapes en framdrift med blant annet synkoperte noteverdier. Dermed er det tenkelig at låten kan ha blitt laget kun for piano, og blitt arrangert med andre instrumenter i etterkant.
Akkordene i transkripsjonen, og ganske generelt gjennom hele låten, virker planglagte, mens måten de spilles på virker mer tilfeldig og ikke fullt så arrangert. Bruken av utvidede akkorder ser man igjen gjennom hele låten, her er det ikke bare de tre hovedtoneartene som blir brukt.
I refrenget blir det brukt mye treklanger og trinnvise bevegelser i melodien, noe som man kan trekke tilbake til Tin Pan Alley-stilen. Arrangementet er større enn i tidligere visestil (som ofte bare besto av vokal og gitar/piano). Her brukes mange instrumenter. Tekstinnholdet gjenspeiler også et typisk trekk ved denne bevegelsen. Den handler om et forhold som ikke går så bra, og hvor kvinnen ikke lenger har følelser ovenfor mannen. Den er veldig personlig myntet, men siden teksten ikke er skrevet av henne selv, vet jeg ikke hvorvidt dette er hennes egne følelser og erfaringer eller ikke.
Lytteguide
| Formdel | Tid | Forgrunn | Stiltrekk | Kunsteriske virkemiddel |
|---|---|---|---|---|
| Intro | 00.00 - 00.10 | Piano, gitar, bass og congotrommer | Pianoet har en sentral rolle, og her dobler gitaren pianoets basstemme. Pianoet blir brukt som et rytmeinstrument. | De synkoperte rytmene i både akkordene i pianoet og bassen skaper framdrift. |
| 1. vers | 00.10 - 00.28 | Vokal | Symmetrisk oppbygd med åtte takter. | Akkordprogresjonen og arrangementet fra introen repeteres to ganger. |
| Refreng | 00.28 - 00.48 | Vokal | Melodien er relativt lett å huske, og den består mye av treklanger og trinnvise bevegelser. | Trommer og synth kommer med i bildet. |
| Mellomspill | 00.28 - 00.57 | Piano og gitar | Lik introen. | Riffet fra begynnelsen repeteres. Nærmest improvisasjon av vokalist og korister. |
| 2. vers | 00.57 - 01.15 | Vokal | Likt som 1. vers. Flere instrumenter som er med enn tidligere. | Mer energi og framdrift enn 1. vers, koristene kommer inn. |
| Refreng | 01.15 - 01.34 | Vokal | Flere instrumenter er med i arrangementet. | Variasjon i refrengarrangementet hvor korister er blitt inkludert. |
| Instrumental | 01.34 - 01.53 | Piano og gitar | Pianoet blir doblet av gitaren, spiller en variant av refrenget. Stilsikkert oppbygd med 8+8 takter. | Vokalisten og koristene nærmest improviserer over soloen. |
| Solo | 01.53 - 02.11 | Gitar | Stilsikker oppbygningen med åtte takters solo. | Improvisasjon av gitaristen over versets akkordrekke. |
| Solo | 02.11 - 02.38 | Saksofon og synth | Likt som gitarens solodel. | Improvisasjon av saksofonist og synthist over versets akkordrekke. |
| 3. vers | 02.38 - 02.57 | Vokal | Pianoets rolle er stor, og mot slutten høres en dobling av pianostemmen i både gitaren og bassen. | Intensiteten er større enn tidligere vers. |
| Refreng | 02.57 - 03.16 | Vokal | Mange instrumenter er med. | Koristene får en enda mer sentral rolle enn tidligere. Intensiteten er på sitt høyeste (både arrangementsmessig og styrkegradsmessig). |
| Avslutning | 03.16 - 03.52 | Vokal | Som tidligere er mange instrumenter med. | Instrumentalistene spiller friere, ikke i så stor grad arrangert som tidligere. |
Soundanalyse
Mellom 2.56-2.58
Dette stedet er valgt fordi alle instrumentene er med (utenom saksofonen og congotrommene). Dette er begynnelsen på det tredje refrenget, som kanskje er høydepunktet i låten. Siden refrenget gjentas tre ganger, regner jeg dette som et representativt utsnitt av låten.
Vokalen er i forgrunnen sammen med koristene. Klangen på de begge virker ekte, og ikke tilgjort. Koristene er imidlertid ganske dempet i forhold til solostemmen. Begge parter synger i et mellomregister. Vokalen er i plassert midt i, mens koristene høres fra begge kanter.
I mellomgrunnen ligger synthen på høyre side. Den har litt klang på akkodene den spiller i et lyst register. På den venstre siden finner vi også el-bassen som spiller i et lavt leie, og her er det heller ikke lagt på noen effekter.
I bakgrunnen finner vi trommene som er lengre bak enn de andre instrumentene, likevel skinner de godt gjennom. I dette utsnittet hører vi verken gitaren eller pianoet godt, derfor må de være ganske langt bak i lydbildet. Pianoet høres akustisk ut, mens gitaren er elektrisk uten noen effekter (nesten litt ”tørr” klang).
Stemmen til Carole King bærer preg av å være uanstrengt, og hun synger på en ganske nøytral måte. Det er mellomregisteret som blir brukt, så hun får ikke vist spekteret sitt verken ene eller andre veien. Teksten er meget viktig i singer/songwriters-sammenheng, og synger med en tydelig tekst som gjør det lett for en lytter å oppfatte ordene. Måten hun synger på virker troverdig, og man hører at hun ønsker å formidle et budskap gjennom musikken.
Det er vanskelig å si noe om rommet, siden dette antageligvis er tatt opp i et studio. Men jeg regner med at det er et middels stort rom, uten særlig etterklang eller lignende.
Låten som kunstnerisk og estetisk produkt
"It's Too Late" har en typisk oppbygning som en poplåt. Dermed er den lett tilgjengelig for mange, selv de uten noen musikalsk bakgrunn. Dens enkle melodi er lett å fange opp, og den ligger også i et register som mange behersker. Denne låten er typisk lyttemusikk, og den er behagelig å høre på. Mange vil kanskje relatere følelsene sine til det teksten handler om, og bruke det som en motivasjon eller trøst.
Låten bygger seg opp, både arrangementsmessig og styrkegradsmessig, og som lytter venter en gjerne på en konklusjon (som framtrer i det siste verset). Selv om ikke det kommersielle uttrykket er det mest framtredende i denne musikken, har plata denne låten er hentet fra solgt i store opplag (nærmere bestemt 13 millioner!) Artistene var enda mindre kommersielle, og stod i kontrast med ungdomskulturens image-idealer, disse ønsket være helt vanlige mennesker.
Mediering
En trend på 70-tallet var en mentalitetsdreining fra fellesskapet til individualismen. Dette er en kontrast fra 60-årenes hippiekultur, hvor vi og fellesskapet var i sentrum. I disse tekstene var det kritikk av politikken og samfunnet som stod sentralt. Mens i 70-årene var tekstene ofte av psykologisk karakter og handlet om menneskelige forhold.
Flere kvinnelige artister og låtskrivere fikk sitt gjennombrudd på begynnelsen av 70-tallet. Det kan ha sammenheng med at feministen som fikk oppslutning på denne tida. Det gjorde gjerne at det ble aktuelt for flere kvinne å bli med i denne bransjen.
Vietnamkrigen forgikk også på samme tid, men siden de fleste artistene innen bølgen singer/songwriters ikke var så opptatte av å ta opp samfunssaktuelle emner, var ikke dette så relevant. Likevel finnes der sanger som omhandlet denne krigen, blant annet av Paul Simon.
Kilder
- A. Molde m.fl. Ekko 2, side 292-294
- Y. Blokhus, A. Molde. Wow! Populærmusikkens historie, side 298-311