-Cooljazz utviklet seg i 1949 – 1955 omtrent satidig med bop. Cooljazz var for de ” hvite” i California, og boppen for de ”svarte” i New York. Men i årene 1952 – 1958 fltyttet jazzens kreative sentrum seg fra østkysten til vestkysten. Mange oppfattet østkysten og vestkysten som stilistiske motpoler. Bebop var ”hot” imens boppen var ”cool”. Nå ble begrepet ”west coast style” tatt i bruk. ”West coast style” er rett og slett det samme som cooljazz bare betegnelsen på cooljazz på litt senere tid.
-I westcoast perioden( 1952 – 58) var det mange jobber å få for musikerne. Mange livnærte seg i den kommersielle musikkindustrien – i platestudier eller i Hollywoods filmmusikkstudioer – og spilte jazz på kveldstid, i storband og comboer. ( comboer små grupper) .Miles David, Lee Konitz og Gil Evans.
Fellestrekk i cooljazz er:
- lett, tørr tonekvalitet
- lite eller ingen vibrato
- dempet uttrykk, lavt volum
- lite bruk av høyderegisteret
- melodisiøst legatospill
- tilbakelent, avslappet, ”laidback”stemning
- vektlegging av sound
I bebopen var det hovedvekt på improvisasjon. I cooljazzen var det lagt vekt på både arrengementet og improvisasjonssoloer.Cool jazz var en blanding av klassisk og jazz. Bebop hadde mindre besetninger imens cooljazz hadde:
- nine piece band
- klassiske instrumenter, fløyte, fransk horn, tuba vibrafon osv.
(kommer tilbake til kjennetegn i west coast style)
-Sentralt i byens jazzmiljø stod et storband ledet av stan Kenton (1911 – 79). Bandet fokuserte på komposisjon og arrangementer framfor improvisasjon, og eksperimenterte også med elementer fra klassisk musikk i en jazz/storband – sammenheng.
- Thad Jones
-Trompetistene Chet Baker og Shorty Rogers og saksofonistene Paul Desmond, Art Pepper og Gerry Mulligan var blant de mest markerte vestkyst – musikerne i 1950 – årene.
-Chet Baker (1929 – 88) var kjent for en rund og myk tonekvalitet, og han var en mester i å utvikle lange og innholdsmettende fraser. Han ble internasjonalt kjent gjennom sin kvartett sammen med barytonsaksofonisten Gerry Mulligan (1927 – 96), (youtube,my funny valentine)
-Mulligan hadde spilt i Kentons band, arrangør komponist til birth of the cool.
-Bakers kvartett 1952 – 53 bestod av to blåsere, bass og trommer – altså ingen akkordinstrumenter som gitar og piano.
-Mulligan populariserte barytonsaksofonen som soloinstrument, og tonen hans ble ofte sammenlignet med celloklang.
- Mulligan kom fra New York og var slett ikke en ”vestkystmusiker”. Men han fikk betydelig innflytelse på vestkyst – jazzen, kanskje mer som arrangør enn som musiker.
- Chet Baker var en sann romantiker, og han ble svært populær både som trompetist og sanger utover i 1950 – årene.
-To av de mest markerte vestkystmusikertne i 1950 – årene var altsaksofonisten Paul Desmond (1924 – 77) og pianisten og komponisten Dave Brubeck ( f. 1928).
-Mens bop musikere konkurrerte om å spille fort, skrøt Desmond av at han hadde ”verdens langsomste fraseringer”. Han lot seg gjerne inspirere av russiske komponister som Tsjaikovskij og Rakhmaninov.
-Desmond har først og fremst satt spor etter seg i jazzhistorien gjennom sitt samarbeid med Brubeck i årene 1951 – 67). Begge hentet mye inspirasjon fra klassisk musikk, ikke minst i struktur og formbygging.
-Brubeck studerte komposisjon og teori i California med Milhaud, og brukte gjerne den klassiske tradisjonenes formskjemaer, for eksempel ved å skrive jazzkomposisjoner i rondo – form. Han brukte hyppige temposkifter, la inn fugepassasjer og framelsket klarhet og intellektuell appell i musikken. Han er særlig kjent for sin mesterlige bruk av ujevne taktarter som 5/4 og 7/4.
-Melodien Take Five, komponert i 5/4 av Desmond, ble en millionselger for Dave Brubeck Quartet. Den er innspilt på albumet time out(1959) , som ble en stor salgssuksess, og som er et godt eksempel på tidsepokens cool – jazz, med inspirasjon også fra klassisk musikk. Brubeck ble i jazz – sammenheng noe så sjeldent som en internasjonal berømthet, og platene hans introduserte sjangeren ”jazz” for et stort publikum som ellers ikke lyttet til denne musikkformen. Brubeck har også komponert musikk for film og fjernsyn, et oratorium, en messe og en musikal, i tillegg til noen kantater og balletter.
ANALYSE AV ”BLUE RONDO ALA TURK”
Av Dave Brubeck
0:00A-
del:
piano begynner å spille melodien og rytmen.
1 (2) 3 (4) 5 (6) 7 (8 9)repeteres 3 ganger.
1 ( 2 3 ) 4 (5 6) 7 (8 9)
0:07
Bass og cymbal kommer inn. Cymbal partiet er simpelt.
0:11
Alt sax begynner og dobler melodien.
Melodien når litt høyere register. Trommene tar mer av.
0:23
Returnerer til den originale registeret.
Piano, bass og trommer spiller.
0:34B - del
Pianomelodi. Samme rytmisk mønster som del
A. Melodien alterert.
0:45A - del
Bandet returnerer til åpningsmaterialet.
Sax spiller melodi, piano harmoniserer.
0:56B – del
Lite variert. Melodien med mer framgang i akkordene. En tone i venstre hånd hos pianisten er ganske tydelig. Cymbalen forsterker den.
1:07A – del
Sax spiller melodien, piano harmoniserer.
Cymbalen imiterer den melodiske rytmen.
1:19C – del
Beholder rytmen fra begynnelsen på låten. Akkordene satt i fokus.Pianoet tar også og markerer de ujevne pulsene som melodien hadde før.
1: 35C – del
mer intensitet. Akkorder spilles sterkere.
1:38 C-del (utvidet)
Akkorder som er spredt spilles.
1 (2) 3 (4) 5 (6) 7 (8) 9 (10 11)
samme tempo, føles saktere.
1:52Sax solo:Blues og del – A ( rondo form)
Sax improvisasjon i 2 takter. Så 2 takter med den ”tyrkiske” A- delen. Virker som om musikken ikke klarer å bestemme seg mellom blues og turkey turkey.
2:13Paul Desmonds Sax solo Improvisasjon (12 – takters blues)
4/4 takt. Pianoet er borte. Legg merke til Desmond´s myke tone og fraser. Soloen er sakte. Gir musikken sjans til å ”puste” etter en melodisk frase.
2:37
Andre refreng til sax.
3:01
Tredje refreng til sax
3:26
fjerde refreng til sax soloen.
3:52Dave Brubeck´s Piano solo improvisasjon.
Brubeck startet med single toner en om gangen. Enkelt og greit.
4:16
andre refreng. Brubeck begynner å ”kompe til seg selv” Harmonisering.
4:25
Setter i gang ” blokkeringsakkorder”
4:43
tredje refreng. Bluesy linjer på piano.
5:08
fjerde refreng. Fortsetter med
melodibluesen. Ikke lenger komp. Bruker stillhet for å få fram rammene i
frasen. Får oss til å nyte walking bass og trommisen´s ride rytmer.
5:33Bytting på blues i 4, og A – del i 9 ( rondo form)
sax improviserer i 4/4 med blues akkorder.
5:38
Piano repiterer melodien i 9 takt.
5:41
sax improviserer i 4/4 med blues akkorder.
5:45
piano spiller i 9 takt
5:48
sax improviserer i 4/4 med blues akkorder
5:52
tilbake til A – del. Melodien.
6: 03 c – del
Beholder rytmen fra begynnelsen på låten. Akkordene satt i fokus.Pianoet tar også og markerer de ujevne pulsene som melodien hadde før.
tar mer av med akkordene.
6:37
ender dramtisk
The End...
My Funny Valentine:
avslappet, tørt, ikke høyt toneregister,
1m Karin
Mar 25, 2009 8:50 AM
-Cooljazz utviklet seg i 1949 – 1955 omtrent satidig med bop. Cooljazz var for de ” hvite” i California, og boppen for de ”svarte” i New York. Men i årene 1952 – 1958 fltyttet jazzens kreative sentrum seg fra østkysten til vestkysten. Mange oppfattet østkysten og vestkysten som stilistiske motpoler. Bebop var ”hot” imens boppen var ”cool”. Nå ble begrepet ”west coast style” tatt i bruk. ”West coast style” er rett og slett det samme som cooljazz bare betegnelsen på cooljazz på litt senere tid.
-I westcoast perioden( 1952 – 58) var det mange jobber å få for musikerne. Mange livnærte seg i den kommersielle musikkindustrien – i platestudier eller i Hollywoods filmmusikkstudioer – og spilte jazz på kveldstid, i storband og comboer. ( comboer små grupper) .Miles David, Lee Konitz og Gil Evans.
Fellestrekk i cooljazz er:
- lett, tørr tonekvalitet
- lite eller ingen vibrato
- dempet uttrykk, lavt volum
- lite bruk av høyderegisteret
- melodisiøst legatospill
- tilbakelent, avslappet, ”laidback”stemning
- vektlegging av sound
I bebopen var det hovedvekt på improvisasjon. I cooljazzen var det lagt vekt på både arrengementet og improvisasjonssoloer.Cool jazz var en blanding av klassisk og jazz. Bebop hadde mindre besetninger imens cooljazz hadde:
- nine piece band
- klassiske instrumenter, fløyte, fransk horn, tuba vibrafon osv.
(kommer tilbake til kjennetegn i west coast style)
-Sentralt i byens jazzmiljø stod et storband ledet av stan Kenton (1911 – 79). Bandet fokuserte på komposisjon og arrangementer framfor improvisasjon, og eksperimenterte også med elementer fra klassisk musikk i en jazz/storband – sammenheng.
- Thad Jones
-Trompetistene Chet Baker og Shorty Rogers og saksofonistene Paul Desmond, Art Pepper og Gerry Mulligan var blant de mest markerte vestkyst – musikerne i 1950 – årene.
-Chet Baker (1929 – 88) var kjent for en rund og myk tonekvalitet, og han var en mester i å utvikle lange og innholdsmettende fraser. Han ble internasjonalt kjent gjennom sin kvartett sammen med barytonsaksofonisten Gerry Mulligan (1927 – 96), (youtube,my funny valentine)
-Mulligan hadde spilt i Kentons band, arrangør komponist til birth of the cool.
-Bakers kvartett 1952 – 53 bestod av to blåsere, bass og trommer – altså ingen akkordinstrumenter som gitar og piano.
-Mulligan populariserte barytonsaksofonen som soloinstrument, og tonen hans ble ofte sammenlignet med celloklang.
- Mulligan kom fra New York og var slett ikke en ”vestkystmusiker”. Men han fikk betydelig innflytelse på vestkyst – jazzen, kanskje mer som arrangør enn som musiker.
- Chet Baker var en sann romantiker, og han ble svært populær både som trompetist og sanger utover i 1950 – årene.
-To av de mest markerte vestkystmusikertne i 1950 – årene var altsaksofonisten Paul Desmond (1924 – 77) og pianisten og komponisten Dave Brubeck ( f. 1928).
-Mens bop musikere konkurrerte om å spille fort, skrøt Desmond av at han hadde ”verdens langsomste fraseringer”. Han lot seg gjerne inspirere av russiske komponister som Tsjaikovskij og Rakhmaninov.
-Desmond har først og fremst satt spor etter seg i jazzhistorien gjennom sitt samarbeid med Brubeck i årene 1951 – 67). Begge hentet mye inspirasjon fra klassisk musikk, ikke minst i struktur og formbygging.
-Brubeck studerte komposisjon og teori i California med Milhaud, og brukte gjerne den klassiske tradisjonenes formskjemaer, for eksempel ved å skrive jazzkomposisjoner i rondo – form. Han brukte hyppige temposkifter, la inn fugepassasjer og framelsket klarhet og intellektuell appell i musikken. Han er særlig kjent for sin mesterlige bruk av ujevne taktarter som 5/4 og 7/4.
-Melodien Take Five, komponert i 5/4 av Desmond, ble en millionselger for Dave Brubeck Quartet. Den er innspilt på albumet time out(1959) , som ble en stor salgssuksess, og som er et godt eksempel på tidsepokens cool – jazz, med inspirasjon også fra klassisk musikk. Brubeck ble i jazz – sammenheng noe så sjeldent som en internasjonal berømthet, og platene hans introduserte sjangeren ”jazz” for et stort publikum som ellers ikke lyttet til denne musikkformen. Brubeck har også komponert musikk for film og fjernsyn, et oratorium, en messe og en musikal, i tillegg til noen kantater og balletter.