THIRD STREAM av Anna Reidun Vestbø
På 50-60 – tallet var det en fellesbetegnelse på mange forskjellige strømninger innen musikken, Mainstream. Man sa at den første strømningen var First Stream. Den omhandlet den klassiske musikken, for det meste Europeisk og kunstmusikk. En hadde også en andre strømning, Second Stream, og det var jazzmusikken. Smelter en disse sammen, får en THIRD STREAM.
Stilhistoriske røtter:
-Gunther Shuller, selve grunnleggeren av Third Stream-bevegelsen, mente at Bartok hadde prøvde seg på å blande sin musikk med den ungarske folkemusikken. Her kan vi se forsøket på å blande noe nytt med det tradisjonelle, noe som var det Third Stream dreide seg om
-Noen verk/låter i Ragtime-musikken var påvirket av klassisk musikk
-George Gershwin (som var en amerikansk komponist og skrev for det meste klassisk, men også pop og jazz standard), kom i 1924 ut med komposisjonen ”Rhapsody in Blue”. Her finner man også tydelige trekk fra det klassiske. Gershwin var viktig i utviklingen av Third Stream
-Igor Stravinskij blandet de forskjellige stilartene på 40 – tallet i for eksempel ”Ragtime”
-Duke Ellington lagde mye musikk der han prøvde å blande de musiske elementene i jazz og klassisk, og han var inspirert av store komponister
-George Avakian var leder for plateselskapet Columbia som var med på å distribuere musikk som dette grunnet hans engasjement for jazz og kona, som var profesjonell fiolinist
-I Ragtime – stilen kan man finne ting som har preget Third Streamen. Det er naturlig i og med at jazzen generelt blant annet har sine røtter i Ragtime
-Symphonic Jazz var en bevegelse på 20 – tallet. Her var målet å få impulser fra det klassiske inn i for eksempel jazzen, men det handlet også mye om å blande nytt og gammel, som folkemusikk og nyskapende musikk
-Cool Jazzen bruker litt den samme rammen som i Third Streamen, da en kan finne trekk fra klassisk måte å bygge opp komposisjonen på – mer strukturert
Gunther Schuller var den som definerte Third Stream stilen og han skrev en liste over hva som ikke er Third Stream musikk:
·Det er ikke jazz med strykere
·Det er ikke jazz som blir spilt på ”klassiske” instrumenter
·Det er ikke klassisk musikk spilt av jazzmusikere
·Det er ikke å sette et sitat fra Ravel eller Schønberg mellom bop skifter, eller motsatt
·Det er ikke jazz i fugeform
·Det er ikke fuge spilt av jazzmusikere
·Den er ikke definert for å kvitte seg med jazz eller klassisk, det er bare et annet tilbud for mange av dagens kreative musikere
- SÅ HVA ER THIRD STREAM?
Generelle stiltrekk i Third Stream:
-Klassiske former som for eksempel passacaglia blir brukt som ramme for komposisjonen
-Jazzens rytme og improvisasjon, ofte swingrytmen
-Ofte blir ”klassiske” instrumenter brukt, harpe, fiolin eller hele orkestre
THIRD STREAMENS VIKTIGSTE FJES:
Gunther Schuller - Født(1925) og oppvokst i USA. Schuller begynte tidlig å spille horn og fløyte og i en alder av 15 år var han profesjonell. Han spilte sammen med ”American Ballet Theatre”, ”Cincinnati Symphony Orchestra” og ”Metropolitan Opera Orchestra”, hvor han ble helt frem til 1959. I mellomtiden hadde han også begynt en karriere som jazzmusiker, og spilte horn sammen med Miles Davis i 1949-50. Sammen med John Lewis, grunnla han Modern Jazz Society, som senere ble Jazz and Classical Music Society. Det var i 1957 han definerte begrepet Third Stream, og etter dette komponerte han i denne stilarten. Etter hvert sluttet han som profesjonell musiker og begynte med undervisning, komponering og har også gitt ut flere bøker.
The Modern Jazz Quartet - Kvartett som ble grunnlagt i 1952 i USA. Kvartetten bestod av Milt Jackson(Vibrafon), Jon Lewis(Piano/Manager), Percy Heath(Bass) og Kenny Clarke(Trommer). Kenny Clarke ble byttet ut med Connie Kay i 1955. Gruppa spilte innenfor flere stilarter; Third Stream, BeBop og Cool Jazz. De var en av de få somklarte å slå igjennom med Third Stream-musikk.Gruppa ble oppløst i 1974, men kom sammen igjen i 1981og spilte sammen på festivaler og noen måneder i året. Siste gang de spilte inn noe sammen var i 1993. Stilen deres var mye improvisasjon, de spilte blues og klassiske former og i senere tid polyfonisk. Det var dette som gjorde de så spesielle, fordi ingen spilte som dem.
Dave Brubeck(litt viktig bare) -
Brubeck var også amerikansk og hans musikk er ganske kjent. Den mest kjente
låta er nok ”Take Five”. Dave Brubeck prøvde seg på Third Streamen, men mange
vil nok si at han ikke fikk det til. Dave Brubeck klarte det mange av de
såkalte ”useriøse” jazzmusikerne ikke klarte, å få et bredt publikum. Hans
problem derimot var at han gjorde musikken kommersiell. Brubeck brukte mange
utdrag fra kjente komponister og fikk ikke helt til den sammensmeltingen. Som i
”Blue Rondo a la Turka”, skifter det veldig. De spiller jazz litt og så går de over
til litt mer klassisk, men med en taktart vri i forhold til Mozart. Brubeck
nådde, som sagt, frem til et bredt publikum, men om det er Third Stream han
spiller, er nok ikke Shuller enig i(Se hva TS ikke er).
Andre nevnbare fjes - Igor Stravinskij, Duke Ellington, Charles Mingus, George Gershwin, John Lewis, Cecil Taylor
Låtvalg – ”Transformation” av Gunther Shuller
-Skrevet på 60- tallet
-Bill Evans på piano
-Mest sentrale – Vibrafon, piano, trommer, bass og blåsegruppe
-Klassiske elementer
Passacaglia i starten, men går på tvers av instrumentene/stemmen og er vanskelig å høre
Trekker inn instrumenter som fløyte, klarinett, cello, horn – som er typiske orkesterinstrument
-Jazzelementer
Tydelig jazzrytmikk
Har en del improvisasjon. Noen steder er det vanskelig å vite om dette er nedskrevet impro(noe som forekom i TS), eller om det er ”ekte”
-Se lytteguide
Soundanalyse:
02.28 – 02.30
Hvorfor? – Fordi store deler av låten består av samspillet mellom vibrafon, piano, trommer og bass
Vibrafon – Litt i bakgrunnen, oppmikket, akustisk, virtuost
Piano – Ganske sentral, akustisk. Piano er nok mest i midt- og høytregister, da det har veldig mye solo.
Trommer – Veldig lett å høre, men er ganske anonym i forhold til utfoldelse. Det kommer mye senere i låten
Bass – Nokså tydelig, men har samme kompefunksjon som trommene har. Bassen spiller for det meste på firedelene, men varierer litt av og til
Lydrommet – Dette er spilt inn med orkester, så man antar at det har foregått i et relativt stort rom. Dette fører jo gjerne til bedre akustikk. Det er nok ikke et live – opptak, for da hadde instrumenter som vibrafon forsvunnet helt. Det er en innspilling som gjerne har blitt fikset på og mange av instrumentene er nok oppmikket
Låten som kunstnerisk og estetisk produkt:
Jeg syns egentlig at deler av denne låten fungerer som seriøs musikk og det var jo dette musikerne vill oppnå. Det som gjerne blir problemet med slik musikk er at det kan bli for intellektuelt. Vanlige mennesker klarer ikke å høre hans passacaglia – start, eller overgangene fra klassisk til jazz, få med seg alt slik at inntrykket ikke ødelegges. Derfor kreves det kunnskaper for å kunne nyte musikken. Shuller skrev ikke noe underholdningsmusikk, det gikk ikke an å danse til, som swingen og storbandsmusikken. I forhold til Brubeck er dette mer kunstnerisk, det er ikke lagd for underholdning, men bare gjennom et sterkt ønske om at det en dag skulle bli det. I og med at denne musikken aldri ble noen stor suksess, førte jo det til at den ikke fikk særlig mye oppmerksomhet.
Mediering:
Før Third Stream kom, hadde jazzmusikere og jazzmusikken slitt. Folk og fe var ikke opptatt av slik useriøs og annerledes musikk, spilt av svarte. Jazzmusikerne selv hadde et høyt ønske om å bli respekterte musikere og å kunne leve av musikken. Det noen tenkte da, var å blande inn det klassiske med jazzmusikken. For eksempel lage en ny vri på gamle, kjente låter, trekke inn de såkalte ”seriøse” instrumentene en brukte i den klassiske musikken. Slike ting ble brukt for å trekke oppmerksomheten blant den menige mann. De gjorde dyp musikk til noe kommersielt. Likevel oppnådde ikke Third Stream bevegelse så mye anerkjennelse blant publikum.
En annen grunn til at Third Stream kom, var fordi jazzmusikerne slet økonomisk. De var ikke seriøse musikere i forhold til de klassiske utøverne, og fikk dermed ikke noen høye honorar. Derfor tenkte de at dersom de puttet litt klassisk inn i deres musikk, fikk de mer publikum og da mer penger. For noen av disse såkalte useriøse som ble seriøse, finner man Dave Brubeck. Han var en av de som gjorde det til noe kommersielt og lyktes med det. Ifølge Third Streamens essens, vel og merke, er hans musikk altfor publikumstilpasset og den oppfyller ikke kravene. Nå var nok ikke Brubeck i utgangspunktet en Third Stream komponist, men noe av hans musikk er eksempel på hvordan mye av Third Stream musikken ble.
Låten er nok en låt for et smalt publikum, da det er ganske komplisert og intellektuelt. Dette gjør nok at den ikke har fått veldig mye oppmerksomhet.
KILDER
Bokkilder:
·Ekko 2, Audun Molde og Geir Salvesen, s. 184 – 188
·Jazz, Graham Collier(1978), s. 71-80
·The New Grove Music Dictionary, s. 777, bind 18
Internettkilder:
Tirsdag 26. Januar:
·http://en.wikipedia.org/wiki/Gunther_Schuller
·http://en.wikipedia.org/wiki/Third_Stream
·http://en.wikipedia.org/wiki/George_Gershwin
·http://en.wikipedia.org/wiki/Modern_Jazz_Quartet
·http://wiki.natives.no/groups/mipwiki/wiki/7344a/Third_Stream.html
·http://www.holeintheweb.com/drp/drpts.htm
·http://www.schirmer.com/default.aspx?TabId=2420&State_2874=2&workId_2874=32724