Singer Songwriter
Først er det viktig å presisere at Singer/Songwriter ikke et musikalsk begrep. Det er heller ikke enstilbetegnelse. Singer/Songwriter kan på best måte beskrives som en viktig trend i 70-tallets populærmusikk.
I hovedsak var dette en trend blant de hvite musikerne.
Artistene kunne være veldig forskjellige i sitt uttrykk, men felles for dem alle var at de hadde sitt eget personlige uttrykk som gjorde de til individuelle artister.
Singer/Songwriter artistene utviklet stilen sin mye fra den amerikanske folk-rock tradisjonen, eller den såkalte visetradisjonen som var betydningsfull på 60 tallet.
Bob Dylan som tidligere hadde vært en av de ledende folk-rock artistene, begynte å miste litt av sin populæritet på slutten av 60 tallet. Dette gjorde markedet åpent for andre lignende artister, og ”jakten på den nye Dylan” var i gang.
Det var Los Angeles som etter hvert ble sentrum for Singer/Songwriter artistene.
Som sagt, var artistene ofte veldig forskjellige, men vi har likevel fire hovedpunkter som var betydningfulle for dem alle:
Artistene stod selv for tekst og melodi, og de fremstod som selvstendige som scenen, gjerne alene med en gitar eller piano. Dette ble mer og mer vanlig på 70 tallet, og var en kontrast til 60 tallet der man som oftest spilte i et band eller med større grupper.
Folk ble generelt mer opptatt av individualismen på denne tiden, og dette gjenspeiler seg i musikken og holdningen til artistene.
Individualismen viste seg også godt igjen i tekstene. De ble mye mer personlige før. Temaer som: kjærlighet, generasonsutvikling og mystikk var vanlige å synge om. Joni Mitchell har bla beskrevet sin generasjons utvikling fra opprør og idealisme til ansvar og foreldreskap.
Det ble en veldig kontrast fra hippienes ”vi” i tekstene sine til Singe/Songwriter artistenes ”jeg”.
Tekstene var heller ikke så politisk og samfunnskritiske som før.
Instrumentene var gitar/piano som også var veldig vanlig i den tidligere visekulturen.
Tekstens betydning ble også viktig, og de førte videre tanken om at teksten skulle være i fokus.
Arrangementene ble derimot mer omfattende enn de hadde vært tidligere. Fra den enkle tre-greps musikken begynte Singer/Songwritere å utvikle mer avanserte harmoniske vendinger, og gjerne ta med akkorder som ikke var helt ”logiske” i harmonisjonsutviklingen. Etter hvert begynte de også å dra inn andre instrumenter som man finner igjen i dagens popmusikk.
![]()
Her ser du eksempel på en akkordrekke som ikke følger den vanlige harmoniske oppbygningen. D – A – Ab kan være en veldig brå modulasjon til Db, men der hun mangler ”overgangsleddet” i modulasjonen. Ikke logisk harmonikk i det hele tatt, noe som er veldig typisk for mange av Joni Mitchell sine sanger.
Singer/Songwriter brukte også elementer fra Tin Pan Alley og
urban-folk musikken. (se lengre ned på siden)
Singer/Songwriter artistene appellerte gjerne til et voksnere publikum. Disse hadde ofte en bakrunn i hippiemiljøet, men som nå hadde utviklet seg og hadde fått mer livserfaring. Denne intellektuelle musikken passet til et intellektuelt publikum, og det førte til at begreper som AOR (Adult Orientated Rock: Fengende, melodiøs, velprodusert. Musikk som ikke skulle være krevende å lytte til.) og
MOR (Middle-of-the-road: enkel og lett fordøyelig, uten å provosere. Musikk for voksne. Melodi grand prix sanger.) oppstod.
Image var ikke viktig blant Singer/Songwriter artistene. Man kan si at imaget på mange måter bestod i å IKKE ha et image.
Var opprinnelig et område på manhatten der musikere og komponister holdt til. Tin Pan Alley musikken kjennetegnes av lyriske og sangbare melodier, melodiutvikling, og mer fokus på arrangement enn av enkelte riff.
Melodiene var ofte delt inn i en symmetrisk firedelt form; AABA, med et 32 takter skjema.
Eks: Carol King var en av de som var inspirert denne retningen.
Typisk Visesang stil der alt som trengtes var et budskap og en gitar. Teksten var naturligvis i fokus, og de var ofte veldig fortellende og hadde et satirisk innhold.
Urban-folk stilen var spesielt populært i New York miljøet. Joni Mitchell, som begynte sin musikalske epoke i New York, ble følgelig inspirert av urban-folk musikken som fantes der. Utviklingen her lå mye i harmonikk og akkordprogresjonen, som nevnt tidligere.
Tekst:
Joni Mitchell hadde sin bakgrunn som poet og hippie på 60 tallet.
Holdt til i folk-miløet i New York på slutten av 60 tallet før hun reiste til Los Angeles der hun slo igjennom for fult som artist.
Hun begynte som låtskriver, men etter hvert fremførte hun sine egne tekster.
I 1970 kom hennes første store hit ut: Big Yellow taxi. Teksten i denne sangen var en krass kommentar til det forrurensende storbylivet.
Albumet ”Blue” kom ut i 1971, og det var her tekstene hennes ble mer personlige og hun utviklet seg et eget personlig uttrykk. ”Blue” er senere blitt en av de viktigste album for singer/songwriter trenden.
Senere ble hun påvirket av afrikanske rytmer og begynte å eksperimentere med etniske instrumenter.
Ut over på 70 tallet gikk hun over til Piano kompinstrument.
Mitchell beveget seg også inn i jazzens verden og har samarbeidet med flere store jazz artister, bla Herbie Hancock og Pat Metheny
Låtene hun har skrevet er blir spilt inn og covret av mange forskjellige artister, som feks. Frank sinatra og Bob Dylan.
Little Green:
Handler om Mitchells datter, Kelly. Joni ble gravid va hun studerte, og valgte å gi fra seg barnet. Hun mente selv hun ikke kunne gi henne et verdig liv i fattigdom. Har senere skrevet flere tekster om denne hendelsen som er veldig personlige.
Born with the moon in cancer
Choose her a name she will answer to
Call her green and the winters cannot fade her
Call her green for the children whove made her
Little green, be a gypsy dancer
He went to california
Hearing that everythings warmer there
So you write him a letter and say, her eyes are blue.
He sends you a poem and shes lost to you
Little green, hes a non-conformer
Ch0rus:
Just a little green
Like the color when the spring is born
Therell be crocuses to bring to school tomorrow
Just a little green
Like the nights when the northern lights perform
Therell be icicles and birthday clothes
And sometimes therell be sorrow
Child with a child pretending
Weary of lies you are sending home
So you sign all the papers in the family name
Youre sad and youre sorry, but youre not ashamed
Little green, have a happy ending
Chorus:
Just a little green
Like the color when the spring is born
Therell be crocuses to bring to school tomorrow
Just a little green
Like the nights when the northern lights perform
Therell be icicles and birthday clothes
And sometimes therell be sorrow
Carole King
Mest kjent som en av de mest suksessrike kvinnelige låtskrivere gjennom tidene. Først i 1970 debuterte hun som artist. Albumet ”Tapestry” kom i 1971, ble den mest solgte LP av en kvinnelige artist gjennom tidene med 13 millioner solgte.
![]()
TidHva skjer?Legg merke til!
0.00 - 0.08Intro: piano - Pianoet spiller veldig markante akkorder. Dette er gjennomgående i hele sangen.
00.09Gitar kommer inn.
00.11Vers 1: gitar og bass. - Melodifrasen over 8 takter gjentas to ganger med små variasjoner. Melodisk utvikling (Tin Pan Alley)
Hes vokal. Synger rett frem med lite luft på stemmen. Tenderer til curbing.
Korte vokaler i begynnelsen av frasene.
Bass spiller en fast rytme.
00.57Refreng: Congas spiller første halvdel av refreng.
01.47Vers 2: Fiolin og cello blir med i dansen.Spiller en mostemme til vokaler og bruker motiver fra melodien.
02.32Refreng 2: Congas kommer inn igjen og spiller hele refrenget.Fiolin og cello spiller mer “intenst”. Vokalen blir også kraftigere.
Hør hvordan King nærmest roper ut “Call”.
02.45Vokalen dobles.
03.14Bridge: Vokal, cello, fiolin gitar, bass. B-delen i det typiske AABA fomskjemaet.
Vokalen mer dempet og mykere.
03.42Refreng 3: Congas.Piano utfyller med hyppige akkordskifter mellom melodifrasene.
04.14Gitaren spiller små “solo” kommentarer til melodien.
04.20“You’ve got a friend” gjentas med små variasjoner til slutt.Kompet fader forsiktig ut og ritanderer en smule mot slutten.