HEAVYROCK
Heavyrocken ble utviklet i England i slutten av 1960 årene. Hvis vi skal se på noen forutsetninger for heavyrocken, er disse viktige:
-
Bluesens riff og mytologi(Robert Johnson)
-
Det britiske R&B miljøet på 60-tallet
-
Den lydtekniske utviklingen
-
Hadde også en bakgrunn i hippietidens sans for mystisisme, drama og virtuositet.
I utgangspunktet ble retningen heavyrock utviklet med sin viktigste bakgrunn i det sene britiske R&B miljøet. Band som The Who og The Kinks spillte en stor rolle. The Yardbirds var også veldig viktige. The Yardbirds er i ettertid kjent for å ha på mange måter startet karriæren til tre av rockehistoriens mest berømte og dyktigste gitarister: Eric Clapton, Jeff Beck og Jimmy Page. Bandet var pionerer innen nesten alle nyvinningene innenfor gitarteknologien som skjedde på 60-tallet: Fuzz, feedback, distortion, forbedrede forsterkere osv. I tillegg til dette var de av de første som la vekt på komplekse "lead guitar" deler og mye eksperimentering med gitaren i musikken deres. The Yardbirds utviklet seg senere gjennom Jimmy Page til Led Zeppelin som ble kanskje det viktigste bandet i Hard Rock sjangeren.
Amerikanske impulser var en viktig faktor for formingen av heavy rocken. Hadde dype røtter i den Amerikanske bluesen. Her fant de inspirasjon hos gitarister som f.eks Muddy Waters og Chuck Berry. Heavy-rocken ble den siste retningen innen rock som hadde sitt utspring i blues. På mange måter kan man faktisk se på den som en ekstrem variant av bluesen.
En annen viktig forutsetning for at Hardrocken kom var den teknologiske utviklingen som førte med seg PA-anlegg, vreng pedaler og store nok forsterkere(100Watt). Dette var nødvendig for å kunne spille høyt nok for de store scenene. Og det spektakulære sceneshowet de lagde.
Lydbildet i heavy rocken skulle være voldsomt, dramatisk og overstyrt fra første powerchord(en akkord som består av prim og kvint, og eventuelt oktaven over, ble mye brukt i heavyrocken) ble spilt. Vokalistenes stemme ble brukt på en intens måte, Robert Plant fra Led Zeppelin sin stemme ble skole for senere hardrockvokalister.
Heavyrocken flørtet med mystikk, middelalderske og religiøse symboler. Tekstene hadde ofte et sexistisk og pornografisk trekk over seg. Mange så på heavyrocken som et hån mot de myke verdiene i hippie-ideologien. Sjangerens styrke lå i den sterke identifiseringen mellom band og fans. Turneene ble ekstremt viktige, og LP-er var mye viktigere enn hitsingler.
De viktigste stilskaperne inne heavyrocken kom fra England. Deep Purple, Led Zeppelin og Black Sabbath var kanskje de viktigste bandene.
Deep Purple med den fantasiske vituosgitaristen Richie Blackmore ble en milepæl i den tunge stilarten med album som "Deep Purple In Rock" og "Burn". Soundet deres var massivt og imponerende, og gitarspillet formet mange elgitaristers drømmer. De tok inspirasjon fra alt fra The Beatles til Ravels "Bolero" i låtene sine.
Black Sabbath, anført av vokalist Ozzy Osbourne vant også stor suksess med sine beintøffe gitarriff og solide låter. Dette var et av de bandene som var borte å luktet på okkultisme og satanisme. Dette fant mange ut at hadde stor salgsverdi.
Led Zeppelin er det bandet jeg skal snakke mest om. De ble utviklet videre som sagt gjennom Jimmy Page fra The Yardbirds. Led Zeppelin kan vel med ganske stor sikkerhet sies å være hardrockens mest innflytelsesrike band. De ble også et av historiens mestselgende band, og kanskje verdens mest populære liveband? Alle medlemmene var meget dyktige musikere, og forbilder for mange. Led zeppelin hadde stor forkjærlighet for bluesen, noe man hører kanskje spesielt i gitarspillet til Page. Typisk for bandet var at de omgav seg med mystikk og symboler. Sex, drugs & rock'n roll er et utrykk som beskriver Led Zeppelin. Det som var særegent med Led zeppelin, i tillegg til at de viste vei både med tanke på musikk, image, og i forhold til platebransjen, var hvordan de hele veien utforsket "nye farvann" i musikken. De brøt sine egne regler stadig, og skrev mer uforutsigbart og i et videre spekter av musikk enn de fleste andre band i historien. Led Zeppelin Ble Oppløst etter at John Bonham Døde i 1980.
Lytteguide for "Black Dog"
0:00 – 0:05 – Lydeffekter laget med gitar, egentlig opptak av Jimmy Page som varmer opp. Baklengsavspilling tatt i bruk.
0:06 – 0:40 – 1. Vers. Legg merke til delayen på stemmen. Versene er bygd opp slik at Plant først synger acapella så svarer bandet med "hovedriffet/temaet" i sangen. Gitaren har fokus i lydbildet, men bass og trommer kommer også godt frem.
0:41 – ca 0:48 – En ny variant på hovedriffet. Her synes mange at det virker som om trommene er ute va sync., men de spiller faktisk helt tight. Det som får folk til å lure, er den rytmiske forskyvingen mellom Gitar/bass og trommer:
ca 0:48 – 0:53 – Tilbake til det vanlige riffet.
0:53 – 1:04 – Refreng: flerstemt "oh yeah"
1:04 – 1:27 – Nytt vers. Samme greia, men uten "forskyvingspartiet".
1:28 – 1:39 – Oppbygging til neste parti – Tekst: "ah ah, ah ah, ah ah, ah ah, ah ah, ah ah, aaaaahhh!
1:40 – 2:03 – Nytt parti, fungerer som en bridge.
2:04 – 2:49 – Nytt vers med "forskyvingsparti".
2:49 – 3:00 – Refreng.
3:01 – 3:23 – Nytt vers (uten forskyvningsparti). Her er det trestemmig gitar.
3:23 – 3:36 – Nytt "ah,ah" parti. Bygger opp mot gitarsolo.
3:37 – 4:54 – Gitarsolo over "bridgepartiet" her får gitarhelten vise seg(virtuost). Typisk for sjangeren. Led Zeppelin hadde gitarsoloer i nesten alle sangene sine. Sangen fader ut mens gitaren fortsatt spiller solo.