Av Thomas Anda
Stiltrekk i Bossa Nova
Bossa Nova blir vanligvis fremført med sang akkompagnert av en nylonstrengsgitar. Sangene ble også ofte arrangert for store ensembler med strykere, blåsere og rytmisk komp, men i sin simpleste form var det kun en gitar og sang. Selv I de store ensemblene var det alltid en klassisk gitar med. Piano er også et viktig instrument i bossaen og Jobim komponerte alle sine låter på piano.
Bossaen blir spilt i 2/4 takt. Men ser man i europeiske eller nord-amerikanske jazzbøker, vil man ofte se at sangene står notert i 4/4 takt. Så i 2/4 takt vil basstonen i gitar kompet alltid lande på 1. og 2. slaget i takten.
Basstonen blir spilt med tommelen, mens resten av akkordtonene blir spilt med pekefinger, langfinger og ringfinger veldig ofte med synkoper.
Harmonikken i bossa novaen kommer fra jazzen. Det blir brukt mye septimakkorder og metningstoner både i komp og melodi. I sangen "Desafinado" av A.C. Jobim spiller kompet en D7 akkord, mens melodien ligger på en g# som er tritonusen i d-dur. Altså en #11 akkord. Det er ofte mye kromatikk i melodien og som i mange jazzlåter er det ofte flere modulasjoner.
Ellers synger en bossa nova-sanger på en litt spesiell måte. Sangere som Joao Gilberto sang, som tidligere nevnt veldig lavmælt og de visket nesten melodien.
Formen på låtene er som i jazzlåter veldig ofte AABA-form.
Se Noteeksempler 1, 21 og 22 i presentasjonen: Som dere ser i eksemplene kommer basstonen alltid på slaget. Og det er enkelte synkoperinger i resten av akkordtonene.
Wave
Wave, eller "Vou te Contar" på portugisisk, er en bossa-sang fra 1967 som ble skrevet av Antonio Carlos Jobim. Låten er oprinnelig en instrumental låt, men Antonio Carlos Jobim la til engelsk tekst i 1969 og et år senere gav Frank Sinatra ut platen "Sinatra & Company" med bl.a. låten "Wave". Og det er hans versjon jeg skal ta for meg i en liten analyse av låten.
Besetningen i denne versjonen er typisk for bossa nova. Stort ensemble med både blåser, strykere, trommer, bass og selvfølgelig den klassiske gitaren i sentrum.
Sangen starter med en gitar som spiller en typisk bossa rytme. Akkorden blir lagt på 1. og 2. slag i første takt og rytmen fortsetter med synkoper på 4 slag som fortsetter ut i neste tak og man får synkope på 1. og 2. slag i den andre takten.
I begynnelsen av sangen spiller bassen samme rytmen som gitaren, men når verset starter spiller bassen vekselbass på 1. og 3. slag.
Slagene på skarptrommen er også synkoperte. Denne rytmikk stamme fra den latinamerikanske sjangeren samba. Det forekomme også noen synkoper i melodien.
Selv om sangen går i Eb-dur blir det i introen vekslet mellom Ebm7 og Ab7 som er en II-V progresjon mot Db-dur, men med en gang verset begynner modulerer sangen til Eb-dur som er hovedtonearten.
Akkorden som blir spilt i andre takten av verset har en litt spesiell funksjon: I jazzen hvis man for eksempel skal gå fra en Abmaj7 akkord til en Bbm7 akkord, vil man gjerne spille dominant akkorden til Bbm7 akkorden, men i stedet for å spille F7 som er dominanten til Bbm, spiller man heller en Adim akkord. Adim akkorden er forkledd Dominant 7b9 akkord altså i dette tilfelle en F7b9 akkord (uten grunntonen).
Men det er ikke alltid dim-akkorden fungerer som Dominant7(b9)-akkord for akkorden som kommer etterpå, men akkorden som kommer etter neste akkord. Den forminska akkorden som Jobim spiller er en Hdim som er i dette tilfelle er en forkledd Bb7b9 akkord. Dere ville kanskje trodd at dim-akkord ville vært e forkledd g7b9 akkord for å samsvara med det forrige eksempelet jeg gav og det er også en forkledd g7b9 akkord.
- Spiller du en dim akkord så spiller du nemlig fire forskjellige tonaliteter samtidig. I dette tilfellet fungerer akkorden som en Bb7b9 akkord siden vi skal til en Eb-dur akkord, men som sagt går ikke akkordprogresjonen direkte fra Hdim til Eb, det blir derimot først spilt en Bbm7 akkord for å skape en 2-5-1 progresjon. Eneren kommer i 5. takten og er en Abmaj7 akkord. Sangen har altså modulert til Ab dur. Som man ser er harmonisering ganske avansert og gjennomtenkt. Dette eksempelet viser tydelig at måten å harmonisere melodien på kommer fra jazzen.
Ser man litt videre på harmoniseringen av verset ser man at akkordprogresjonen går fra G7 til C7 til F7 og tilslutt til Bb7. Akkordprogresjonen følger altså kvintsirkelen. Dette er veldig vanlig harmonisering innenfor jazz-musikken.
Så ser man litt på hvor Bossa Novaen har sine røtter fra har bossaen rytmene fra den latinamerikanske sambaen som igjen har sitt utspring fra Afrika. Harmoniseringen stammer fra jazzen og nord-amerika, som igjen har sitt utspring fra europa. Bryter man ned alle akkorder til og bare bestå av grunntone, ters og kvint, vil akkorprogresjonen fra hvilken som helst standardlåt høres ut som en klassisk sang.
Melodien er som i mange andre bossa sanger veldig utfordrende. Det er masse modulasjoner, og dermed er det en del løse fortegn. Det er også en del kromatiske bevegelser i melodien. Melodien er veldig diaonisk i forhold til akkorden som blir spilt. Og veldig ofte ligger melodien på ters eller septim altså de tonene som farger akkorden. I B-delen av sangen ser man også et eksempel på et motiv som blir gjenntatt og sekvensert. Dette er elementer som stammer fra jazzen.
Se noteeksempler i den vedlagte presentasjonen
Lytteguide til Wave
00:00 – 00:20 Intro – Synkoperte rytmer
00:20 – 01:10 A-del 2 ganger, lytt til harmonisering.
00:20 – 00:35 Komp, bass, gitar og trommer
00:35 Fløyte obligatstemme
00:36 Kromatisk nedgang i melodi
00:46 Piano er med og komper
00:50 Strykere høyt register, lite bevegelse, kromatisk
01:11 – 01:26 B-del 8 takter , fine modulasjoner
01:11 – 01:18 Presentasjon av motiv
01:17 Tersen i melodien blir septim i neste akkord
01:19 – 01:25 Sekvensering av motiv
01:27 – 02:16 A-del 2 ganger
01:30 Strykere, variasjon fra sist
01:40 Blås, fyller inn litt tomrom
01:51 Arrangert solo, fløyte piano
02:09 Flere blåsere, avslutter solodel
02:17 - 02:32 B-del
02:33 – 02:58 A-del 1 gang
02:52 Utfordrende melodilinje
Etter gjennomlytting: Formen på sangen er en standard AABA – form, men det er ikke en standard 32-takters låt. Formen er mer lik et standard blues-skjema med vers på 12 – takter og en bridge med 8.
Sound
For å oppsumere litt om hvordan bossa låter og hva som gjør det så gjennkjennelig så er det blant annet den lavmælte vokalen, men hører man Joao Gilbertos versjon hører man den typiske måten å synge på. Vokalisten hvisker nesten sangen.
Rytmen er også som tidligere nevnt veldig gjennkjennelig med sine synkoperinger. Og selvfølgelig nylonstrengsgitaren med sin varme lyd.
Bossa Nova blir veldig ofte brukt som såkalt heismusikk. Musikken er veldig avslappende og passer dermed godt til å spilles i en heis eller et venterom.
Bossa Nova og samfunnet
Når bossa novaen ble til i slutten av 1950 årene, var Brasil i en fase med store politiske endringer og økonomisk vekst. Bossa nova har ofte blitt beskrevet som den brasilianske middel- og overklassens musikk.
Musikksjangeren har sitt utsprang fra velstående nabolag i Rio de Janeiro hvor musikken ble komponert av og for middel- og overklassen. Bossa novaen ble kritisert av mange for å fremme den bekryngsfrie måten å leve med tanke på at majoriteten av den brasilianske befolkning hørte til arbeiderklassen og ikke hadde det så veldig bra.
Tekstene handlet ofte om kjærlighet, stranda og vakre kvinner. Sangen ”The Girl from Ipanema” handler for eksempel bare om koonistene beskrivelse av en vakker kvinne mot stranden, hennes vakre bevegelser og at tekstforfatteren mener at hun er den vakreste kvinnen han noen gang har sett.
Bossa nova blir også regnet som forgjengeren til en typre protestmusikk som dukket opp på 1960-tallet i Brasil. I 1960-årene var det store politisk uro i Brasil.og folk brukte musikken til å gi utrykk for sine meninger om landets sosiale, politiske og økonomiske status.
Kilder
http://www.essortment.com/all/whatisbossano_rjbe.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Bossa_nova
http://www.pauldonat.com/bossa.pdf
http://joaogilberto.org/daniella.htm
”The Jazz Theory Book” – Sher Music Co.
Takk for meg!!