Bebop - Muntlig Fordypningsemne

Presentasjon av muntlig fordypningsemne om BEBOP / BOP

-New York er sentrum for jazzen på samme måte som New Orleans var før.
- En gjeng musikere som spilte swing til dans i de store bandene fikk behov for å spille en mer utfordrende musikk. Derfor møttes en gruppe på Minton`s playhouse jevnlig, for å jamme. Musikken som utformet seg her er er det vi kaller Bop.
- Selve ordet Bop eller Bebop er et onomatipoetikon som kommer fra Scatting.

Kjennetegn

Besetning: 2 blåsere trompet/trom bone og sax, bass, piano og slagverk.

Harmonikk
• Sangens struktur handler mest om det harmoniske i forhold til der melodiske.
• Akkordskjemaet ble ofte basert på standardlåter. Eks. Basin Street Blues, When the saints go marching in, I got rythm. (rythm changes)
• Det eneste akkordinstrumentet er piano.
• Akkordene nå, i forhold til swingen er mye mer altererte, og dissonerende.
• Yndlingsakkorden ble # 11-akkorden. Tritonus var også populært.
• Vekt på akkordenes øverste toner (7,9,11,13 m alterasjoner.)
• Bassen følger en improvisert basslinje som holder seg til låtens akkordskjema.

Melodikk
• Det melodiske var unisont eller improvisert og virtuost.
• Melodiføringen gikk ekstremt fort og var teknisk vanskelig.
• Ofte var en melodi eller tema tatt fra en kjent musikal eller standardlåt som folk kjente fra før. Denne starter de med, og sluttet med.
• I improvisasjonsdelen i midten kunne det ofte dukke opp deler av det orginale riffet eller melodien (allusjoner). Andre ganger var det spontan improvisasjon fra start til slutt.
• I improvisasjonene blir det brukt bebop-skalaer. Vi har 5 forskjellige varianter, hver til sitt bruk.
- Bebop dominant-skala: brukt over dominatakkordfelt
- Bebop Dorisk skala: brukt over moll 7 akkordfelt.
- Bebop dur-skala: brukt over dur 7 akkordfelt.
- Bebop melodisk moll skala:brukt over moll 6 akkorder.
Bebop harmonisk moll skala: brukt over moll 2, 5, 1 akkordprogresjon.
Det er viktig å påpeke at skalaene blir brukt mer som forslag enn som regler for improvisajon. F eks. det er ikke sikkert at det improviseres regelgett i bebop-dominant-skala selv om det improviseres over et dominant-akkordfelt. Allikevel er det mest sannsynlig at utøveren vil gjøre dette.

Improvisasjon
• Ofte asymmetriske. Dvs. De starter med lange linjer på tvers av periodeinndelingene i forhold til når perioden skal komme i tid.
• Improvisasjonene har ofte vekt på de øverste tonene i akkorden som blir spillt på piano. Feks. 7, 9, 11, 13, med alterasjoner.( Eks. C11, da tar ofte improvisajonen utgangspunkt i tonen F.)


Form.
• Stykket var basert på standardlåter, som folk kjente fra før.
• Starten og slutten er som oftest et tema eller melodisk frase, ofte hovedtemaet fra en slik kjent sang, som blir spillt unisont av sax og trompet.
• Midtpartiet er et langt avansert improvisasjonsnummer, der hvert instrument etter tur har sin virtuose ofte lange solo.

Rytmikk
• tempo mye fortere enn swing.
• Pianoet får samme funksjonen som skarptrommen til slagveket, som får en slags fill-inn funksjon. Putter inn aksenter der det passer, mange synkoper.
• Bassen spiller 4-deler hele tiden og skaper drivet, sammen med ride-cymbalen som spiller typisk shuffle/swing-mønster, bare så fort at det både høres og spilles som 8-deler.
• Trommesettet: ride går hele tiden swing, mønster. Skarptromma etterligner på mange måter pianoakkompangementet, der skarpslagene ikke har noe fast mønster, men bare putter inn slag og aksenter der det høres kult ut. Mange synkoper. Stortrommen, spiller også aksenter, med den ene forskjellen at aksenten høres bedre. Noen ganger følger den også bassen, bare i et litt svakere volum. Den blir derfor brukt flittig når det er en spesielt viktig aksent. (eks. Salt peanuts.) Salt Peanuts har også en litt uvanlig aksentplassering der slaget kommer på 1 eren.
• Trommesettet kan også følge soloene og markere hva som skjer, ”backe”opp solisten. Etterligne musikalske fraseringer.
• Komplekse komprytmer. F eks. A night in Tunisia.

Scat
• Ella Fitzgerald var en fantastisk sangerinne som forsto bopens avanserte tonespråk. Hun var svært flink til å scatte. D.v.s improvisere med stemmen som et annet instrument.Navnet ”Bebop” kan også relateres til det å scatte. Der lydene ”be” og ”bop” ofte blir brukt.



Musikkeksempel

Salt peanuts - lytteguide

1. Intro: trommer, man kan høre swing rytmen bli spillt på hihat, så kommer en break.
2. 00.05: sax og trompet starter unisont med et rytmisk motiv(intro), som legger aksenten på 1-er-slaget.
3. 00.12: hovedtemaet (A), blir spillt 4 (4*4=16 takter)
4. 00.24: sidetemaet (B) spilles 8 takter.
5. 00.30: A spilles 8 takter
6. 00.36: B spilles 8 takter.
7. 00.40: Samme gangen gjentar seg, bare at nå kommer også vokalen inn.
8. 01.08: Sax-solo (improvisasjonspartiet begynner):
9. 01.54: Legg merke til samspillet mellom sax og trommer. Trommisen har gode reflekser. (sax spiller asymmetrisk i forhold til trommene.)
10. 02.23: Trompeten henger seg på saxen
11. 02.30: T rompetsolo (improvisasjon.)
12. 03.16: Innøvd frase, i og med at trommisen er med på markeringene fra eneren av. Legg spesiellt merke til at improvisasjonen tar utgangspunkt i de lyseste akkordtonene.
13. 03.48: Overgangsparti før piano-solo. Her spiller trompet og sax i sekund-foholdning til hverandre.
14. 03.54: piano-solo. Legg merke til hvordan 16-delene blir spilt straight, og ikke swing.
15. 05.32: Noen roper: ”One, two”, og teller da opp til trommesoloen.
16. 05.34: Trommesolo. Legg merke til hvordan hihat (på 2 og 4) og dus (alle 8-deler) går konstant gjennom hele soloen. Hendene improviserer, gjør bruk av rudiment, en mengde offbeats og oser av energi og overskudd.
17. 07.09: Outro, starter med hihat, som i introduksjonen, så følger en break og til slutt introduksjonstemaet på nytt, før det hele avsluttes med vokal og et dusslag på tampen.


Analyse av "Salt Peanuts"

”Salt Peanuts” er et godt eksempel på sjangeren Bop. Den går meget fort. Ca. 160 bpm. Det blir flittig spilt 16-deler i dette tempoet, noe som i seg selv er ganske virtuost. Soloene i seg selv er et genistykke, der utøverne har en enorm fantasi og musikalitet, som renner ut av instrumentet.

Besetning
Besetningen er perfekt i forhold til Bop sjangeren. Charlie Parker(sax), Dizzy Gillespie(trompet), Max Roach (slagverk), Bud Powell (piano) og Charles Mingus (bass. Det må sies at utøverne er noen av de aller største innen Bop. På Minton`s playhouse var både Charlie Parker, Dizzy Gillespie og Bud Powell noen av dem som jammet sammen på øvingsrommet i utviklingen av bopen.

Form
Formen er et typisk Tin Pan Alley 32-takters skjema. AABA-form. Tatt fra standardlåter, som det finnes tusen forskjellige av. Mange av disse skjemaene ble brukt som standarder for flere låter. F eks. Gerschwins ”I got Rythm”

Harmonikk
• I takt 2 og i takt 17 og utover, er det kromatiske ekkordforløp.
• Augmenterte akkorder, 7ere og 9ere.
• AABA-skjema. Rythm changes.

Rytmikk
Strukturen i låten holder seg helt klart mer til rytmikken i forhold til melodikk. Hovedtemaet er et godt eksempel på litt uvanelige rytmer. Når ”Salt Peanuts” blir sunget, kommer trykket på 2erslaget, og 1eren i takten etter, noe som er ganske uvanlig i forhold til swing der trykket blir lagt som i en 2-takt, eller på hvert slag.
tempo ca. 300 bpm.

Vokal
Det er faktisk nokså uvanelig at sang med ord (altså utenom scatting) blir brukt i bebop. Det er allikevel tilfellet her. Det er bare ordet Salt peanuts som blir sunget. Dette har nok mer med humor å gjøre enn noen større mening eller ytring som gjemmer seg i musikken.

Låten som kunstnerisk produkt
Det eneste ordet som blir sagt i låten er ”Salt Peanuts”. Dette ordet kan ha noe med stemningen i sangen å gjøre. Det er en spretten og livlig låt, og er på så å si alle områder lagd for underholdning. Hvis man skal kose seg, kan man finne frem en pose med salte peanøtter. Kansje noe så alminnelig som salte peanøtter apellerer til publikum på den måten at denne musikken, selv om den er avansert, ikke så farlig eller dum. Det er bare rask, underholdende og virtuos musikk iblandet litt humor. Det er jo passelig sprøtt å synge om noe så vanelig som salte peanøtter. Utøverne leker seg med instrumentene sine med fantastiske prestasjoner som om det var like enkelt som å spise en pose salt peanøtter. Eller kansje det ikke er noen ordentlig mening med teksten. Musikken er i alle fall for å imponere og for å få folk i god stemning, men den er også for jazzmusikerne selv, som ville bryne seg på vanskeligere og andre ting enn vanlig storband swing jazz.

Soundanalyse:
Det er bare akkustisk lyd på opptaket og det er ikke bearbeidet eller mikset før det kommer på cd. Soundet er avansert og vanskelig å forstå. Man kan så å si ikke ha glede av slik musikk hvis man ikke har noen musikalsk bakgrunn. Man må forstå hva de driver med. Opptaket har ikke alt for bra kvalitet, men er heller ikke dårlig, sammenlignet med ndre opptak fra perioden. Soundet er også at det er en klubb/pub-stemning over det hele. Folk klapper konstant etter soloene. Fulle folk roper og plystrer på opptaket, men det gjør ingenting, og det er ikke så uforskammet. Opptaket har også et litt rart volum balansert på de forskjellige stemmene. Saxofonen er ofte kjempehøy mens spesiellt pianosoloen blir litt for svak. Ellers er opptaket greit balansert, det
Soundet bærer preg av et veldig brillierende spill. Der publikum hele tiden blir imponert over det virtuose og avanserte, mens de samtidig gleder seg over det humoristiske, blandt annet teksten. Utøverne blir til noen idoler, der alt de gjør er beundringsværdig og tøft. Selv om folk flest sliter med å henge med i svingene.

Mediering.
Det at låten er laget i sjangeren bop gir automatisk også et annet aspekt enn bare musikken i seg selv. ”Salt Peanuts” er et kjempeeksempel på jazzens utvikling. Der det ikke er det lyttervenlige som er satt i fokus, men selve utøverens kunstneriske ideer som blir tatt hensyn til. Musikken er ikke først å fremst laget for et publikum, men for selve utøveren, som forklarer hvorfor den er så vanskelig både harmonisk og teknisk.
Bebop var på mange måter de svartes musikk, i og med at det fra starten av, bare var svarte musikere i miljøet. Mange beskyldte folk i bebop-miljøet for å ødelegge jazzen, og at bebop bare var tull sammenlignet med den etablerte storband-swing-jazzen.
Musikeren Dizzy Gillespie ble fort en nøkkelperson for sjangeren som slet med underholdningsaspektet. Gillespie ble en publikumsfavoritt med sitt publikumsfrieri på konsertene. Nå kom ikke folk bare for å høre musikken, men kansje mest også for å se Gillespie med sitt "sceneshow". Salt Peanuts er en typisk komposisjon der Gillespie gjør fremførelsen interessant for folk flest, med stor humor på scenen som stråler ut til publikum i salen. Uten dette underholdningsaspektet ville ikke like mange dukket opp på konsertene. Svært få mennesker likte å lytte til Bop og få musikalsk verdi ut av det. Det musikalske nivået ble for tungt å svelge med sin ekstreme virtuositet fra utøverne. Salt peanuts er med andre ord et litt utypisk eksempel når det gjelder lytterskare. Generellt sett kom det få folk på bop konserter. Gillespie blir unntaket, der folk strømmer til for å se ham underholde med sin humor og utstråling, og folk kom på konsertene hans, selv om han spilte Bop.

Bøker:
Ekko 2. Audun Molde og Geir salvesen.
Internett: http://en.wikipedia.org/wiki/Bebop (hentet ons. 7/1 2009)
http://no.wikipedia.org/wiki/Ella_Fitzgerald (hentet tor. 8/1 2009)
http://en.wikipedia.org/wiki/Salt_Peanuts (hentet tor. 8/1 kl. 18.55 2009)
http://en.wikipedia.org/wiki/Jazz_standard (hentet man. 12 januar)
http://de.wikipedia.org/wiki/Bebop-Skala (hentet ons. 14 januar)

http://docs.solfege.org/3.1/no/scales.html (hentet. Ons. 14 januar.)
http://en.wikipedia.org/wiki/Salt_Peanuts (hentet ons 14 jan.)
http://en.wikipedia.org/wiki/Scat_singing (hentet tor. 15.jan)
http://www.google.no/search?hl=no&client=firefox-a&rls=org.mozilla:&hs=CAF&ei=BWMISoLkH5jNjAfnzIzxAg&sa=X&oi=spell&resnum=1&ct=result&cd=1&q=Au+Privave+transcription&spell=1 (hentet man. 11. Mai 09)
http://www.angelfire.com/fl4/moneychords/rhythmchanges.html (hentet 11. Mai 09)
http://dalhaug.net/MusikkBlogg.aspx?bkc=26&b=33